– Langt fra nok

– For all del. Det er hyggelig at Høyre, etter tre år, har skjønt at videregåendeelevene trenger noen de kan gå til, og få snakke med, når de har problemer av fysisk eller psykisk karakter, sier Eivind Knutsen, gruppeleder for Ap i Drammen bystyre.

– Det er bare ikke nok å doble helsesøsterdekningen i videregående skole. Selv med en helsesøster på fulltid ved begge de to videregående skolene, er man ikke engang i nærheten av Helsedirektoratets anbefalte minimumsnorm – som tilsier én helsesøster på fulltid per 800 elever. Her blir det én stilling per 1.200 elever. For ikke å snakke om barneskolen og ungdomsskolen, sier Victoria Øverland, som sitter i bystyret og Buskerud AUFs fylkesstyre.

Dette er årsaken til at Drammen Ap i sitt budsjettforslag har funnet plass til seks – sju nye helsesøsterstillinger, som skal fordeles mellom barneskolene, ungdomsskolene og de videregående skolene. Dette er en økning på 2 millioner i helårsvirkning siden budsjettforhandlingen.

Vil øremerke midler

Torsdag i forrige uke fortalte Unge Høyres Caroline Hoff og Victoria Fevik til Drammens Tidende at deres forslag, om å doble helsesøsterdekningen i videregående skole, hadde fått gjennomslag hos moderpartiet. Siden både Frp, KrF og V, samt Ap, alle ønsker å styrke skolehelsetjenesten, vil forslaget med stor sannsynlighet vedtas i bystyremøtet tirsdag kveld.

– Vi har kjempet for dette i flere år, og hvis Ap kommer i regjering etter høstens valg, vil vi også sette av 200 millioner årlig til styrking av skolehelsetjenesten, og det skal øremerkes, understreker Øverland.

For selv om staten bevilger penger til kommunenes skolehelsetjeneste, er det ikke alltid pengene brukes til dette- heller ikke i Drammen.

Øverland vil imidlertid forsikre seg om at bevilgningene kommer fram, uavkortet.

Fanger opp flere

– De siste årene har vi gått fra å ha en helsesøster i 40 prosent stilling til 60 prosent stilling i dag, så noe bedre har det blitt, forteller rektor Kristine Novak ved Drammen VGS.

Leder for elevtjenesten Knut Ellingsgard minner om at skolen i en periode også var helt uten helsesøster. Han er oppgitt over de store forskjellene.

– Bare man reiser over kommunegrensa til Lier er dekningen mye bedre – og i for eksempel Oppland blir det prioritert fra politisk hold å ha et tilbud i tråd med minimumsnormen. Her kommer i stedet elevene til stengt dør mandager og torsdager. Slik skal det ikke være, konstaterer Ellingsgard.

Han mener det er mye penger å spare totalt sett, om man ved hjelp av skolehelsetjenesten kan forhindre at så mange dropper ut før fullført videregående opplæring.

Ved skolen er de uansett glade for at ungdomspolitikerne, både fra Høyre og Arbeiderpartiet, fokuserer på viktigheten av en god skolehelsetjeneste.

Som skolepsykolog Åste Herheim skriver i en e-post til Dagsavisen Fremtiden: «Helsesøstrenes tilstedeværelse på skolen, det at det går an å stikke innom og få en prat, gjør at flere kan fanges opp. Et slikt lett tilgjengelig helsetilbud til ungdom bør vi hegne om og styrke.»