Annonse
Kunstnerens hule: – Atelieret er en privat sone, her henter jeg glede og inspirasjon. Dette er et sted for å bygge følelser og menneskelige relasjoner. Ulf Nilsen kjøpte atelieret av Morten Viskum. ALLE FOTO: Elisabeth Helgeland Wold

Kunstnernes hus på Lierskogen

Atelieret gir kunstner Ulf Nilsen daglig glede, og for 15 år siden ga det liv til Vestfossen Kunstlaboratorium.

Annonse
Lokale nyheter

– Pengene Morten Viskum fikk da jeg kjøpte atelieret hans gikk rett inn i Vestfossen-prosjektet. Det var bare en liten del av det hele, men jeg er likevel stolt av å ha bidratt, forteller Ulf Nilsen. Det var nemlig Viskum som eide huset på Lierskogen, og da han skulle selge sto Nilsen først i køen. Det var i alle fall han som til slutt trakk det lengste strået og som helt sikkert Viskum var fornøyd med.

– Jeg bød og bød, dette er et så fint sted – jeg måtte bare ha det, medgir en entusiastisk kunstner Nilsen og fortsetter;

– Det er fantastisk hva Viskum har fått til i Vestfossen, han har forresten vært her en gang etter at han solgte til meg.

Nilsens atelier ligger i et rolig boligområde, med beitende kuer på et jorde like ved.

– Opprinnelig var huset hvitt, men et sosialt gen i meg sa at jeg måtte male det av hensyn til naboene. Jeg har fått mange hyggelige tilbakemeldinger, forteller Nilsen. Han kaller det for sitt andre hjem, og det hender han tilbringer natten der hvis det blir sene kvelder i kunstens tegn.

– Dessuten kan det bli litt mye å fordøye, både Ida (Lorentzen, Nilsens kone, red.anm.) og jeg er kunstnere, og da er det bra og viktig at vi har hvert vårt arbeidssted, Ida har atelier hjemme på Nesøya.

Ulf Nilsen forteller at kunstnere ofte leier atelier, og lever litt nomadeaktig. Plutselig må de ut å finne seg et nytt sted, men det slipper han. Her kjenner han tilhørighet og får ro og inspirasjon til å arbeide. Og gjerne i stort format om han vil – det er høyt under taket i Nilsens atelier.

– Dette er et sted for store tanker og drømmer, slik et atelier skal være, bekrefter kunstneren.

– Jeg liker å jobbe stort og å se sammenhengen i arbeidene mine, det er vesentlig. Jeg trenger å se hvordan bildene spiller sammen, det er jo kommunikasjon det handler om.

Nilsen jobber som frivillig i Røde Kors og derfor hender det han har besøk i atelieret av båtflyktningen Yonas fra Eritrea. Det gir mye begge veier mener Nilsen, som er opptatt av å delta i samfunnet. Hans kunst bærer for tida preg av et sterkt engasjement for båtflyktningene og bekjentskapet med Yonas.

– Jeg vil gjerne skape den andre virkeligheten, og mitt atelier er IKKE et fort for å beskytte meg mot verden – det er viktig for meg å jobbe med dette. Nilsen presiserer samtidig at det er mye lekenhet i måten han jobber på, han finner stadig nye elementer han kan bruke, og vandrer plutselig ut på en reise i teknikk, materiale og komposisjon.

– Ofte lager jeg skisser med fragmenter fra livet og verden, fra det jeg vil formidle, i skissene ligger det drømmer, antydninger og lek. Summen av dette blir til slutt selve verket, det som samler alle trådene, som rommer alle historiene, redegjør Ulf Nilsen og avslutter;

– Kunst må ikke miste det menneskelige, det må inneholde de elementene som berører andre.

Annonse