Nyheter

Konstant flyktningkrise og kreativ flyt

– Da jeg startet å synge var jeg stolt av å være flyktning, fordi det gir deg et annerledes ståsted.

Vet du hvem Mathangi Arulpragasam er? «Hun har definert moderne urban musikk med en rekke hitlåter du garantert har hørt. Lørdag 26. august kommer hun eksklusivt til Elvefestivalen for å snu byen på hodet og skape uforglemmelig stemning i nattemørket!» sier Elvefestivalen, og insisterer på at du skal handle deg en billett. De håper sikkert også at publikummerne ikke forsvinner vekk fra festivalplassen når britisk-tamilske M.I.A. spiller, etter mer hjemlige navn som Åge Aleksandersen og Ina Wroldsen.

Mathangi «Maya» Arulpragasam ble født i London, men familien flyttet hjem til Sri Lanka da hun var 6 måneder. Faren er en kjent tamilsk aktivist med bånd til de tamilske tigrene. Moren flyktet uten ham, med barna, via India tilbake til England.

«Maya» startet som filmskaper og kunstner i 2000. Hun gikk videre til å definere moderne urban musikk, der har Elvefestivalen rett. Hun har låtene, energien og originaliteten til en stjerne, men mange, inkludert henne selv, sier at hun ville vært mye større om hun ikke hadde vært så kompromissløs. Hun ble saksøkt for 16 millioner dollar etter å ha vist fingeren på TV da hun opptrådte på Super Bowl. Hun har blitt kalt terroristenes cheerleader (av srilankiske myndigheter, blant andre). USA har flere ganger nektet henne visum. Overgrep mot tamiler, dobbeltmoral, rasisme og urett, er temaer som hele veien følger hennes nytråkkede stier innen elektronisk produksjon og hiphop.

Jeg så M.I.A. første gang i 2005. Hiten «Galang», fylt til randen med energi og edge, hadde herjet oss i et år. I sine flashy tights var hun noe av det kuleste som trådte jordas overflate, også på scenegulvet på den hippe festivalen jeg så henne spilte den sommeren. Debutalbumet «Arular» kom ut, oppkalt etter faren. Hun oppgir ofte familiemedlemmer, og dessuten artistene Peaches og Elastica-vokalist Justine Frischmann, som viktige inspirasjonskilder:

– Millioner av flyktningbarn blir fast i en livssituasjon der de ikke ser seg selv som et individ. Men Justine (Frischmann) ga meg plass og sa til meg at jeg måtte gjøre det som var meg. Dét er det viktigste for ungdommer som vokser opp å høre. Slik beskriver M.I.A. gnisten som sendte henne som et lyn inn i internasjonal pop, da hun tok spørsmål fra salen i et panel ved Universitetet i Oxford. Hennes andre plate ble oppkalt etter moren Kala. Det tredje heter «Maya», som hun selv.

– Da jeg startet å synge var jeg stolt av å være flyktning, fordi det gir deg et annerledes ståsted.

I dag synes hun det er vanskeligere å se opp og ned på det eskalerende flyktningspørsmålet. Men i videoen til singelen «Borders» (2016) finner hun sin måte å kommentere det: de unge flyktningene i filmen blir til store mønstre og formasjoner, de blir en båt i sand, og silhuetter på piggtrådgjerder. Videoen er åpen for tolkninger, men én åpenbar er denne: «Se! De er her! Du kan ikke se en annen vei!»

Hennes feteste video er nok «Bad Girls», der arabiske stuntkjørere og jenter i glamorøse, heldekkende klær briljerer biler i vill cruising på to hjul. Videoen er laget med den anerkjente regissøren Romain Gavras. Sammen klarer de å snu brennende gummidekk og en rekke symboler vi i vesten gjerne knytter til trøbbel i Midtøsten, til en herlig neonfest i ørkenen. Skal du sjekke ut én ting av M.I.A. på YouTube, så er det denne. Om du er sart, ikke se på videoen «Born Free». Men den er genial, den også. Grusom og voldelig, men genial.

På sine to siste plater, «Matangi» og «AIM» spiller titlene igjen på hennes eget navn og identitet. Anmelderne er delte i om M.I.A. holder seg relevant. Flere av låtene på «AIM» (2016), som «Freedun», «Borders» og «All My People» har gode hooks og smart lek med ord; som når hun finner opp nasjonen «People’s Republic of Swaggerstan». Men like wow! som da hun entret scenen i 2005 er det ikke. Rapporter fra London sier at hun var i god konsertform i sommer på hennes egenkuraterte Meltdown Festival, London. Men spenningen her ligger kanskje mest i hvordan i en norsk småby uten levende tradisjon for elektronisk klubbmusikk og innovativ hiphop? Den som møter opp får se.

Jeg drømmer uansett om følgende: Se for deg at Åge Aleksandersen tidligere på kvelden ha spilt sin altfor aktuelle «Tenk om», der han synger at «verden banker på min dør». Da blir M.I.A.s låter tilsvaret som roper «VI ER VERDEN, SLIPP OSS INN!». Og drammenserne tar henne på ordet.

Mer fra Dagsavisen