Nyheter

Knuser fordommer på rød løper i Drammen

- Mens feminisme og likeverd står sterkt her, er Nigeria fremdeles svært patriarkalsk. Vi gjør litt narr av at hovedpersonen i hjemlandet forventes å gifte seg, få barn og stelle hjemme, mens hun i Norge like automatisk antas å være prostituert, sier teamet bak spillefilmen «The Lost Cafe», som har premiere på Union fredag.

Bilde 1 av 5

– Da jeg begynte på manuset sa jeg til Regina: Dette er din historie, ler Kenneth Gyang. Det 32-årige regissørtalentet fra en havneby i det sentrale Nigeria møtte Regina Idu Udalor på filmskole, og når de nå er premiereklare med sin første film sammen, hadde ingen av dem forestilt seg at første publikumsvisning skulle bli i en annen og langt fjernere havneby: Drammen, Norge.

Patriarkalsk

Den nå drammensbosatte produsenten og manusforfatteren Regina Udalor forlot hjemlandet etter filmskolen for å ta en master i India, og som Dagsavisen Fremtiden kunne fortelle i fjor sommer tok livet hennes etter hvert den vendingen at både hun, familien og et da fem år gammelt filmprosjekt endte nettopp her. Det har gitt filmen som i kveld vises for et eksklusivt publikum på Union både lokalkoloritt og smått samtidskritisk snert.

– Mens feminisme og likeverd står sterkt og fremheves i Skandinavia, er Nigeria fremdeles svært patriarkalsk. Vi gjør litt narr av det i filmen at hovedpersonen i hjemlandet forventes å gifte seg, få barn og stelle hjemme, mens hun i Norge like automatisk antas å være prostituert, sier Gyang og Udalor.

– Det fornærmer jo ikke bare den som utsettes for det; det fornærmer alle kvinner, slår Udalor fast.

De to studiekameratene er begge valgt ut i Berlin filmfestivals talentprogram, og Gyang har vunnet det afrikanske svaret på Oscar for sin debutfilm. Nå sitter de på Café Grua, en sentral location i «The Lost Cafe» og snakker om flere sider ved vår tid filmen pirker i: En stor del av afrikanere som reiser ut gjør det for å studere, og drar hjem igjen for å utvikle fag og skoler til det bedre i hjemlandet. Men det vi hører om er dem som kommer i båter over Middelhavet, og de som blir ofre for menneskehandel og havner på gata.

– Ingen snakker om dem som kommer for å lære, og for å bidra til samfunnet. Dem ønsker vi å vise fram, sier de.

Skutt i Drammen

Mens Udalor snakker norsk og nettopp fikk sitt andre barn her, har Gyang ingen forbindelse til Norge fra før. I dag skal han vise sin andre spillefilm med rød løper og påfølgende cocktails, med Norges ambassadør til Nigeria, Drammens ordfører og direktøren for Norsk filminstitutt NFI blant gjestene. Drammen kommune har gitt støtte til premieren på Union Scene, ikke overraskende når man ser hvilken plass byen har fått i filmen. Det skyldes Gyang og hans nigerianske fotograf, som ble betatt av omgivelsene til de norske delene av filmen.

– Jeg liker landskapet her, som står i kontrast til havnebyen der vi filmet i Nigeria. Samtidig er de to byene er sammenlignbare, noe som skaper ett univers og understreker nettopp likeverdet. For meg sier det at det ikke har noe å si hvor du befinner deg, man kan finne svar på de mest uventede steder, sier Gyang, som er spent på første publikumsvisning. De venter på å få vite om filmen får plass i Film fra Sør, men vet at den er tatt ut til African Interntional film festival (AFRIFF), Rotterdam-festivalen i februar før Berlin-biennalen.

– Filmen har allerede et liv! slår de to fast.

Mer fra Dagsavisen