– Jeg skulle nok ønske han hadde tatt en smule selvkritikk

Hvem: Per Arne Dahl (67)

Hva: Biskop i Tunsberg bispedømme

Hvorfor: Har den siste tida skrevet om tro i urolige tider, og utfordret Visjon Norge til å ta selvkritikk for sammenblandingen av forbønn for syke og «i overkant frimodig pengeinnsamling».

Hva fikk deg til å gå ut mot Visjon Norges virksomhet i en kronikk i Drammens Tidende 13. desember?

– Jeg hadde fått flere bekymringsmeldinger fra folk, angående kombinasjonen av bønn for syke og pengeinnsamling, og de fortjente å bli tatt på alvor. Men like viktig som å utfordre Visjon Norge – var det å utfordre oss selv som kirke. Vi kan ikke forsømme vårt ansvar for forbønn for syke, for på den måten å skape en nisje for usunn helbredelsespraksis.

Hva synes du om Jan Hanvolds svar?

– Jeg skulle nok ønske han hadde tatt en smule selvkritikk. Virksomheten hans hadde fortjent det. Men jeg har ikke noe ønske om å henge ut noen. Der jeg er nå er jeg mer opptatt av julas budskap. For viktigere enn å ta oss sammen er det å ta imot, slik at Gud kan gjøre inntrykk på oss.

I Ringerikes Blad skrev du nylig at vi bør synge «Deilig er jorden» med ny frimodighet og styrke. Hvorfor det?

– Alle og enhver av oss har lurt på om det går an å synge denne sangen, i en verden med så mye lidelse, urolighet og urett. Det føles som å skulle stryke glasur over en vanskelig virkelighet. Men da jeg kom på sporet av opprinnelsen til denne sangen – om hvordan salmedikteren Bernhard Severin Ingemann gjennomlevde så mye tap og sorg, men likevel gikk hen og skrev disse versene – skjønte jeg at det er viktigere enn noen gang. For Ingemann skrev dette som en protestsalme mot ondskap og uverdighet – og som en håpssalme; om at jorden skal bli deilig igjen. I mellomtiden klasker vi til og synger frimodig, for ved å gi skjønnheten rom reduseres ondskapen. Det var nettopp derfor Gud lot Jesus komme til jorden, ikke for å love fravær av lidelse – men for å gi nærvær i lidelsen. Men «lidelsens hvorfor» kommer vi nok til å måtte streve med helt til vi er framme.

Men kommer vi noen gang «fram» da?

– Ja, det tror jeg. For så lenge det er håp er det liv.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Ja, det kan du vel lure på ...

Hva gjør deg lykkelig?

– Erfaringer av fellesskap, enten det er med Gud i nattverden, i naturen eller med kona eller venner eller barnebarnet Oliver – som akkurat nå roper på meg og ikke kan skjønne hvorfor jeg må sitte i dette «dumme intervjuet», som han sier.

Hvem var din barndomshelt?

– Finn T. Isaksen, som var landbruksminister i Kåre Willochs regjering fra 1983 til 1985. Han var også min søndagsskolelærer og fotballtrener. Denne kombinasjonen hadde nok fatter’n catcha da han ga meg fotballsko og en bibel til konfirmasjonen.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Drar på torskefiske langt til havs med kompisene, eller på rypejakt langt til fjells.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Alle krenkelser mot barn. Ikke noe er vondere enn å se barn lide.

Er det noe du angrer på?

– Det er mye mer jeg takker for.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– En heismontør.