Annonse
Trygt?: Drammensmarkas venner er skeptiske til belegget med asfaltgrus, som er brukt som dekke på enkelte strekninger av turstiene i Drammensmarka. De synes det er et stort inngrep å legge ut sånt i naturen. FOTO: PRIVAT

– Hva? Knust asfalt i Marka?

Drammensmarkas venner synes det er et stort inngrep når kommunen velger å bygge opp turstiene innover i skogen med knust asfalt.

Annonse
Lokale nyheter

– Dette gjelder strekninger som Kudalsbakken, Stankebakken – og hele veien opp Blåsteinsbakkene til Ledningene, forteller Tom Helgesen til Dagsavisen Fremtiden.

Han anslår at asfaltgrusen dekker rundt 1,5 kilometer turvei.

På vegne av Drammensmarkas venner har han og Maria Bergli skrevet brev til Drammen kommune – for å la dem vite at ikke alle setter pris på gammel asfalt/oljegrus på turstiene sine.

Heller grøfter

– Jeg skjønner at det er et spørsmål om kostnader. Den knuste asfalten blir vel ikke like lett vasket bort av regn og vårløsning som vanlig grus, og dermed trenger man heller ikke å fylle på like ofte. Jeg synes uansett det er betenkelig å legge ut sånt i skogen. De bør i hvert fall ikke fortsette innover. Grensen må gå ved Landfalltjern, slik den gjør for atkomst med bil.

I sitt brev anbefaler Helgesen og Bergli kommunen heller å grave gode grøfter og drenere grusveiene. Selv om det er mer kostbart vil det lønne seg på lengre sikt.

– Og uansett kan man ikke sikre framkommelighet overalt for absolutt alle. Selv innser jeg jo at en dag vil jeg ikke lenger være i stand til å ta meg fram i skogen – slik er det bare. Jeg vil ikke at man skal legge asfalt helt inn til Skimten av den grunn. Før i tida var det et ideal å kunne kjøre bil helt fram til alt. Jeg vet at bestyreren på Høgevarde turisthytte i sin tid ville ha bilvei helt opp, men dette var for snart 100 år siden.

Veldig effektivt

Skog og naturforvalter Bjørn Ringstad i Drammen kommune forsikrer om at de har sjekket at det ikke innebærer noen miljøfare å dekke enkelte, utsatte strekninger med knust asfalt.

– Før vi forsøkte dette første gangen, for sju år siden i Stankebakken, var vi i kontakt med Naturvernforbundet – som mente dette var trygt. Dessuten legger vi dette bare i de aller bratteste kneikene, som er aller mest utsatte for utvasking. Bindestoffene i asfalten gjør belegget mer motstandsdyktig mot regn – og dermed blir det liggende lenger. Dette begrenser behovet for vedlikehold med 80 til 90 prosent.

To kneiker til

Ringstad kan også berolige Helgesen med at asfaltgrusen bare skal brukes i Markas randsone, og slett ikke lenger innover i skogen. Derimot skal det fortsatt legges ut i ei lita kneik på Tverken – og i en bratt bakke ved Storemyr.

– Vedrørende forslaget om drenering og grøfter må jeg derimot skuffe Helgesen, for der snakker vi kostnader i en helt annen størrelsesorden, avslutter skogsforvalter Ringstad.

Annonse