Nyheter

Hedret av kongen

Søndag ble Turid Werrum (66) hyllet med kongens fortjenestemedalje for sitt arbeid for ungdom gjennom 45 år.

Turid Werrum (66)

Kretssekretær i KFUK-KFUM Buskerud, fra Tranby i Lier. Ble søndag 14. mai hyllet med kongens fortjenestemedalje i Tranby kirke for sin innsats gjennom 45 år for barn og unge i Norge og internasjonalt.

Hva tenker du om å få kongens fortjenestemedalje?

– Det er en blanding av å være veldig glad og takknemlig og ydmyk. Jeg tenker at jeg nok får den på vegne av mange, fordi jeg synes mer enn mange andre som arbeider mer i det stille. Jeg er veldig glad for det frivillige arbeidet som gjøres i KFUK-KFUM, og gjør det selv med stor glede. Det å drive med frivillig arbeid får en utrolig mye igjen for. Det skulle jeg ønske at enda flere fikk øyene opp for.

Du har jobbet i 45 år for barn og unge, både i Norge og internasjonalt. Hva har vært høydepunktene for deg i dette arbeidet?

– Det aller største, var da vi i 1989 reiste bak muren i DDR (Øst-Tyskland) og fikk startet Ten Sing der. Da vi etter grundig sjekk fikk reise inn i DDR, førte det til at 53 tensinger kom på besøk derfra til Norge året etter, så vi fikk startet opp den første Ten Sing-gruppen i Øst-Tyskland. Først fikk de ikke lov å reise ut av landet sitt. «Er det mulig?», sa mine ungdommer. Ungdommene fulgte med på fredsmarsjene fra kirka i Leipzig, og kunne endelig invitere dem etter at muren falt. De fikk full sightseeing i øst og vest og sør i Norge. Den eneste delen de ikke fikk sett var Nord-Norge. Også har vi hatt et fantastisk samarbeidet med KFUK i Bangladesh, hvor KFUK hjelper nærmere 100.000 fattige nå.

Hva har din kristne tro betydd for deg i ditt arbeid?

– Det er drivkraften. Jesus utfordrer hver dag. Du skal elske din neste som deg selv. Du trenger ikke kjenne så mye mer i Bibelen enn det, før du har et arbeidsprogram. Jeg ble selv kristen først da jeg var 20. Før det skulle jeg bare bli verdensmester i friidrett. Det jeg opplevde da jeg ble kristen, var at jeg ble sett og avslørt som den jeg var, men likevel elsket. Hadde ikke jeg blitt kristen i 1970, hadde jeg nok vært håndballtrener eller friidrettstrener, og jeg tror ikke verden ville blitt så mye bedre av det.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Ja, det er Bibelen. Også Robin Hood. Han leste jeg da jeg var liten. For meg var han helten til jeg var 20 år, og er det fremdeles.

Hva gjør deg lykkelig?

– Å bety noe for andre. Da blir jeg glad. Jeg ser jo at det jeg gjør og bidrar med gjør en forskjell for andre.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Det må være at jeg setter i gang for mye, og så blir det ikke ryddet opp. Jeg har et kontor, som jeg nettopp har kastet 21 kartonger med papir fra. Det sies at de som har det rotete på sin pult også har det rotete i sitt hode, men så kommer motspørsmålet: hvordan ser det ut i hodet til dem som har et tomt skrivebord?

Hva gjør du når du skeier ut?

– Da tar jeg meg vel en sjokoladebit, tenker jeg.

Er det noe du angrer på?

– Angrer og angrer… Jeg skulle gjerne hatt ungdomstiden min som kristen ungdom, og få oppleve noe av det disse ungdommene (i KFUK-KFUM) får oppleve. Men det er for så vidt ikke noe å angre på, for jeg visste ikke noe om det.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Det må være Nelson Mandela. Det hadde vært fantastisk. Han beundrer jeg grenseløst.

Mer fra Dagsavisen