Fra frø til Jonathan

– Det ble mye research, for dette er en faktabok. Du får greie på alt det du måtte lure på – og litt til, ler Camilla Otterlei.

Hun er hjemme med det lille «frøet» Jonathan, som nå er 14 måneder – og allerede forkjøla etter en ukes tilvenning i barnehagen.

Og det var altså mens Jonathan vokste i magen hennes, hun kjente behovet for å kunne fortelle Ingeborg (8) og Iver (10) akkurat hvor stor babyen der inne var, hvordan den utviklet seg, når den begynte å høre – eller om han eller hun kunne tåte på tommelen sin – for eksempel.

– Jeg ville så gjerne at ungene skulle få ta del i det som skjedde, selv om det er noe man verken kan se – eller helt ut forstå, til tross for at det er den naturligste ting i verden, forteller Otterlei.

Håndfaste størrelser

– For å være sikre på at det vi forteller stemmer, er det hele kvalitetssikret av Tore Henriksen, fødselslege, spesialist i kvinnesykdommer og tidligere leder for fødeavdelingen på Rikshospitalet. Lene Ask, anerkjent illustratør, forfatter og fotograf, har tegnet barnets utvikling i 1:1-format, fra lite frø til fosteret vokser ut av formatet på boka i uke 40 – samt familien på fire, som venter på å bli fem.

For å gjøre babyens utvikling mer håndfast og forståelig har Camilla Otterlei lagt inn flere sammenligninger som er lette å forholde seg til for barn, for eksempel når babyen er like stor som en legomann, et marsvin eller en melkekartong.

– For oss voksne finnes det jo diverse apper for eksempel, som følger fosterets utvikling – men det er likevel ikke så lett å forstå dette med størrelsen og sånt. Dermed gjorde vi det veldig konkret.

En som kaprer mamma

Otterleis nye bok fikk den treffende tittelen «Hei, lille Frø!», og henvender seg først og fremst til barn som skal få et søsken – men også til hele familien.

Forfatteren tror mye krangling og sjalusi mellom søsken kan forebygges ved at man er åpen om det som skjer – og tar barna med.

– Det er egentlig helt sprøtt når noen kommer bort til barn, som snart skal bli storesøster eller storebror, og sier at de er så heldige som skal få et søsken. Faktisk kommer det jo noen som kaprer mamma og pappas oppmerksomhet i lang tid framover. Flaks i uflaks, fikk jeg selv bekkenløsning veldig tidlig under denne graviditeten – og det medførte at pappa måtte ta seg mye av ungene. De måtte også hjelpe til mer selv, dermed ble kanskje ikke overgangen fullt så stor når Jonathan faktisk kom, mener Otterlei.

Gud eller apene

Hun håper boken kan føre til gode samtaler mellom barn og voksne – og ikke minst; at de kan undre seg litt sammen.

– For eksempel lurer lillesøsteren i boka på om babyen kan få vann i øyet – hvis mamma svømmer når hun er gravid. Eller som når storebror forklarer de dunete lanugo-hårene på fosteret med at læreren har fortalt at vi stammer fra apene. Men det er ikke lillesøster enig i, for oldemor har sagt at vi stammer fra Gud.