Annonse
Ser forbedringspotensial: Fylkesutdanningssjef i Buskerud Jan-Helge Atterås er ikke så glad for at eksamenskarakterene i noen av de praktiske mattefagene i den videregående skolen ligger langt nede på 2-tallet i gjennomsnitt. FOTO: KENNETH LIA SOLBERG

Feiler i matte

– Vi synes ikke det er greit at mattekarakterene til eksamen ligger så lavt i Buskerud, sier fylkesutdanningssjef Jan-Helge Atterås.

Annonse
Lokale nyheter

I de to praktiske mattefagene 2P-Y og 1P står det svært dårlig til blant videregående elever i Buskerud. I førstnevnte var elevenes gjennomsnittskarakter på eksamen 2,3 i 2017, mens den i 1P lå på 2,4.

2 P-Y er for elever som har tatt yrkesfag og som skal ta påbygg for å få generell studiekompetanse, mens 1P skal være et praktisk og enklere mattealternativ for førsteårselever, enn mer teoritunge 1T.

– Ikke greit

– Vi synes ikke det er greit at mattekarakterene til eksamen ligger så lavt i Buskerud, og synes heller ikke det er greit at de ligger så lavt nasjonalt. Man har noe å jobbe med her, sier fylkesutdanningssjef i Buskerud Jan- Helge Atterås til Dagsavisen Fremtiden.

Han advarer imidlertid mot å trekke for raske konklusjoner.

– Skolene må se litt på dette også. Alle mattekoder som begynner med P, skal være praktiske. På disse fagene går det mange elever som ikke synes matte er et greit eller enkelt fag å jobbe med. Elever som går på påbygg, begynner på 1P på yrkesfag, så har de ikke matte i 2. klasse, og vil de ta påbygg for å få studiekompetanse, får de matte i 3. klasse. Da har de ett år uten faget, og vi frykter mange glemmer mye, sier han.

Lite imponert elev

Amalie Odu, leder i Elevorganisasjonen i Buskerud, har lite til overs for de praktiske mattefagene, som skal være de enkleste og som skal være tilpasset elever som ikke har stor interesse for faget.

– Det er kronglete formuleringer i boka, og den praktiske delen er noe man ser lite av. Noe av dette kan brukes i dagliglivet, men jeg vet ikke om vi har bruk for regresjonslinjer i dagliglivet, sier Odu til Dagsavisen Fremtiden.

– Jeg kom selv opp i 2P nå i vår, og da jeg åpnet matteheftet, tenkte jeg «det her har vi ikke lært». Disse oppgavene er merkelig formulert og ikke praktiske i det hele tatt, mener Odu.

Mer dagligliv

Hun mener fokuset bør ligge på det praktisk anvendelige for elever som i utgangspunktet ikke er særlig interessert i matte.

– Jeg synes at hvis de først skal ha matte som fag, ville jeg droppet alt det man ikke har bruk for, og fokusert på det man vil få bruk for i dagliglivet.

I et tidligere debattinnlegg i Dagbladet har lektor og lærebokforfatter Karl Eirik-Kval fremmet en lignende kritikk av det såkalt praktiske mattefaget. «Hvem har bruk for regresjonsanalyse i dagliglivet? Svaret er: ingen. Det er så en må klø seg i hodet for å forstå hvordan nettopp dette kurset i matematikk har endt opp med å bli så teoretisk, livsfjernt og lite praktisk,» skriver han i avisinnlegget.

Annonse