Nyheter

Eventyrgods og Jerusalems port

Mens industrien vokste fram langs elvebredden, ble storgårdene Øren, Hotvet og Hamborgstrøm utparsellert til boliger. På Landfalløya tronet familien Bache på Fløia.

Bilde 1 av 3

Av Tom Oddby, byarkivar

Det er til dels er vanskelig å vite hvor grensene for de hele fem ulike områdene mellom Åssiden og Bragernes sentrum går. I disse kommunesammenslåingstider er det verdt å merke seg at mesteparten av dette området tilhørte Lier kommune fram til 1870. Og visste du at mye av skogen i denne delen av Bragernesåsen først ble overført til Drammen etter krigen?

Ved bydelsgrensa til Åssiden og nede ved elva ligger Landfalløya. I gamle dager het stedet Landfaldøen, og i riktig gamle dager – fram til begynnelsen av 1700-tallet – var området faktisk en øy i Drammenselva. Her ligger blant annet eiendommen Fløia, og som siden kommunen overtok i 1923 har vært aldershjem, bo- og servicesenter, samt at den i dag huser Drammen helsehus.

Da Niels Bache overtok eiendommen på 1840-tallet bygget han om hovedbygningen, og anla en praktfull park på 80 mål, som strakte seg helt opp til Hotvetveien. Den ene halvdelen av Asbjørnsen og Moe, Jørgen Moe, sies å ha skrevet noen av sine mest kjente folkeeventyr på Fløia. Mange år senere ble den øverste delen av parken utlagt til den nye hovedveien gjennom området, Rosenkrantzgata, samt til boligtomter i området som i dag ligger mellom Olaf Bergers vei og Øvre Kiøsteruds gate. Men deler av Bacheparken er heldigvis fremdeles åpen for offentlig bruk.

På andre siden av parken og Rosenkrantzgata ligger Øren, med 50-årsjubilanten Øren skole som sentralt midtpunkt. Der hvor skolen og den nye flerbrukshallen ligger i dag, lå Øren gård til den ble revet til fordel for ny skole. På fargefotografiet ser vi gården, med den gamle idrettsplassen i bakgrunnen. Da den nye skolen åpnet i august 1967 var det allerede et stort press på naboskolene Åssiden og Bragernes, ikke minst på grunn av boligbyggingen etter krigen.

Et av de mest særpregede boligområdene i Drammen finner vi nettopp på Øren, nemlig Øren Hageby – mer kjent på folkemunne som «Jerusalem». På et jorde nedenfor Øren gård anla byarkitekt Alf Bugge sitt første store prosjekt – 40 hus med 70 leiligheter, inspirert av Egne Hjem-bevegelsen med formål å gi arbeiderklassen egne hjem. Hagebyen sto ferdig i 1922 og vakte stor oppsikt. De som kom inn porten til hagebyen på 1920-tallet ble møtt av et overveldende syn, omtrent som å komme til Jerusalem – derav navnet.

Lenger inn mot sentrum ligger Hotvet, som har fått sitt navn fra den gamle storgården med adresse Hotvetveien 41. Dagens hovedbygning ble bygget i 1857, og brukes nå som selskapslokale. Det er lite igjen av parken og jordene som vi ser omkranse gården på fotografiet fra 1949. På bildet ser vi også at Rosenkrantzgata er under planlegging, som ny hovedvei gjennom området. Til da var Hotvetveien en av to hovedveier ut av byen, og gikk over i Buskerudveien på Åssiden. På fotografiet fra 1954 ser vi tydelig at «Rosen» har begynt å ta form, og det er også kommet til noe bebyggelse i Henrik Ibsens gate og Nordahl Bruns gate. Hotvetjordene på andre siden ligger imidlertid fortsatt ubebygd.

I Bragernesåsen ovenfor Hotvet snegler veiene seg opp mot Underlia, boligområdet som ble bygget på 1960-tallet og fikk sitt navn fordi den lå i «lia under Hamborgstrømskogen». Når vi nærmer oss Bragernes sentrum befinner vi oss på grunnen til ærverdige Strøm gård. Hovedbølet på denne gården lå i krysset av dagens Strømsgata og Øvre Storgate, der det i dag blant annet ligger en liten lekeplass. I dag kjenner vi gården som Hamborgstrøm, etter eieren Søren Hamborg. I likhet med nabogårdene Øren og Hotvet strakk også Hamborgstrøm seg langt opp mot Bragernesåsen, og tur- og rekreasjonsområdet Hamborgskogen på 1.300 mål tilhørte gården. Drammen kommune kjøpte skogen i 1874, som altså lå i Lier til 1946.

På strekningen fra Fløia til der Landfalløya går over i Øvre Storgate lå i sin tid flere små og store industribedrifter. I krysset ved Christoffer Knudsens gate lå De forenede Skofabrikker, som med 250 ansatte på det meste var en av Norges største skofabrikker. På 1950-tallet eksporterte sågar fabrikken sko til Sovjetunionen! Litt nedenfor skofabrikken lå papirfabrikken Brager – senere Albion & Brager Paper Mills. I tillegg til å være den eneste papirfabrikken på Bragernessiden, var den også en av Norges minste. I dag holder bil- og verkstedbedriften Centralgaragen til her. Også Hotvedt dampsag lå her på Landfalløya.

Strekningen fra Øvre Storgate til Landfalløya var en hovedfartsåre mot Eikerbygdene. Mange av husene her er svært gamle, og vi vet at det har bodd folk i området siden 1600-tallet – særlig på Landfalløya. En del av veien kalles fortsatt Gropa, og på 1800-tallet gikk en annen under betegnelsen «Kaalrabben». Dette var et typisk fattigstrøk. Den mest markante industribedriften langs denne veistrekningen var nok «Filten» – Den norske papirfiltfabrikk. Med nærmere 200 ansatte i storhetstiden på 1960-tallet var dette en stor arbeidsplass, som i likhet med både skofabrikken og Brager la ned driften rundt 1980. Navnet er bevart gjennom Filten serviceboliger, en del Hamborgstrøm bo- og servicesenter.

Selv om bygninger og bedrifter er borte er Landfalløya, Øren, Hotvet og Hamborgstrøm full av historie. Mange vil huske Shells bensinstasjon på Landfalløya, som gikk under tilnavnet «Tanken». Men mange vet nok ikke at det var den kjente arkitekten Bjarne Thinn Syvertsen som tegnet den i 1936, der Landfalløya legesenter holder til i dag. Og mens Øren skole feiret 50 år tidligere i år ble det klart at en utbygging av skolen vil skje før 2019. Et nytt skolebygg på 2.300 kvadratmeter skal reise seg på området der museumsdirektør Henning Alsvik noen-og-femti år før beklaget at enda en av de gamle Drammensgårdene måtte rives.

Mer fra Dagsavisen