En av Norges mest erfarne på integrering

– Jeg har besøkt flere steder i Europa, som Sverige, Belgia og Nederland, og det er åpenbart at vi lykkes mer og gjør mange ting bedre enn dem. Det har gjort meg mer fornøyd med hva vi gjør her, sier Taraku.
Han er opprinnelig fra Kosovo, og har vært medlem i Brochmannutvalget som i februar la fram en nasjonal utredning om integrasjon og tillit. Rapporten belyser både økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser av langvarig innvandring. Taraku jobber som rådgiver i Tankesmien Agenda, og har tidligere vært generalsekretær i Norsk organisason for asylsøkere (NOAS), underdirektør i Utlendingsdirektoratet og generalsekretær i Likestilling, integrering og mangfolds-nettverket (LIM).
– Hva ønsker du å utrette i et lokalt utvalg som dette?
– Jeg synes aller først at det er veldig hyggelig å bli foreslått. Drammen er jo en av kommunene med størst mangfold, og også en kommune med stor fattigdomsproblematikk. Nøkkelen er å tilrettelegge for sosial mobilitet, at også ungdommer som har dårligere forutsetninger enn majoriteten av norske ungdommer, klarer å lykkes. Der kommer politikken inn, sier Taraku.
– Hva skal til for at et slikt politisk utvalg skal få kraft til å endre?
– Å tenke helhetlig, og at politikken er godt forankret i alle institusjoner. Det må sees som en ekstremt viktig oppgave for Drammen å lykkes med. Og så må vi være opptatt av effekten, og ikke bare intensjonene. Som vi viste i Brochmannutvalget holder man ofte på tiltak, selv om man er usikker på effekten. Man må være mer kritisk til tiltakene, funker dette? Hvis ikke må vi prøve noe nytt, og ha rom for eksperimentering, sier Taraku. Generelt mener han at der det går an, må vi bli flinkere til å måle resultater.
– Men vi skal også ha i bakhodet at det er mange usynlige effekter. For eksempel ved å aktivisere mødre – selv om man ikke klarer å få dem i jobb, vil det ha en effekt at de blir bedre rollemodeller og stiller andre krav til barna. Kan de delta utenfor hjemmet blir de bedre kjent, med andre mennesker og det norske samfunnet. Hvor de bor har også stor betydning for hvordan barna klarer seg, påpeker Taraku.
– Hva er suksessfaktorene for en god politikk for integrering og fattigdomsbekjempelse?
– Å satse på etterkommerne, de som vokser opp i Drammen. Her er det mer å gå på, selv om vi ser en positiv tendens. For den første generasjonen er det krevende nok å tilpasse seg og finne jobb.