Annonse
Sinnafjes: Tilbakemeldinger som figuren over ansporer ikke til økt lærelyst, tror Unni Helland. ILLUSTRASJON: PRIVAT

– Du må øve mer, Torbjørn!

– La oss om noen uker gå inn for avskilting av dagens regjeringspolitikere. Det er vel fortjent, skriver Unni Helland.

Annonse
Lokale nyheter

Et nytt skoleår vinker på tusenvis av små og store. Noen dager igjen. Så åpnes skoledørene. Alf Prøysens udødelige ord passer å sitere i denne sammenheng:

«Du ska få en dag i mårå som rein og ubrukt står – med blanke ark og fargestifter tel,

og da kain du rette opp att æille feil ifrå i går, og da får du det så godt i måra kvell,

og om du itte greie det og æilt er like trist, så ska du høre susen over furua som sist.

Du ska få en dag i mårå som rein og ubrukt står – med blanke ark og fargestifter tel.»

Ja, kjære kunnskapsminister, det er fullt mulig å rette opp «æille feil ifrå i går». Om en da innser feilene som er begått. Og om en vil lytte til motstemmene. Du må øve mer, Torbjørn! Du må bli flinkere til å se helheter og konsekvenser. Du vet, «det finnes ikke medvind for den som ikke vet hvor han skal.» (Seneca, romersk filosof.)

Den såkalte «superlæreren» Håvard Tjora har i en kronikk uttalt at han opplever å ha fått en spyttklyse av kunnskapsministeren. Og mange er vi nok som kjenner dette gufset. Tjora refererer til et intervju han gjorde med ministeren i 2015 der han spurte hvor lærernes jobb sluttet og samfunnet skulle overta, og svaret han fikk, var at lærerne primært skal undervise. Selvfølgelig skal vi det. Men kunnskapskompetanse kommer ikke i et vakuum. Læreren må i tillegg beherske relasjonskompetanse, nærværskompetanse og refleksjonskompetanse for at fagkompetansen hos den enkelte elev skal utvikles maksimalt.

Tjora skriver også om avskilting av lærere. 38.000 lærere med utdanning før 01.01.2014 ble med et pennestrøk avskiltet, en beslutning som altså er gitt tilbakevirkende kraft. Alle vi som utdannet oss til allmennlærere, er tvunget til å videreutdanne oss i norsk, matematikk og engelsk for å kunne undervise i disse fagene. Tusenvis av lærere skal altså tilbake på skolebenken mens ufaglærte må settes inn som vikarer. Jeg innrømmer at jeg er glad jeg har gått over i pensjonistenes rekker. Lang ansiennitet i disse fagene teller ikke. Jeg ville for eksempel ikke fått undervise i norsk der kravet på barnetrinnet nå er 30 studiepoeng. Min fagbakgrunn som eksempel: Jeg har i 47 år vært lærer i skolen, 44 av dem på barnetrinnet med norsk som et av undervisningsfagene. Av utdanning har jeg allmennlærerutdanning, og i tillegg til ett års studium i sosialpedagogikk har jeg 1. avdeling spesialpedagogikk med stor vekt på lese- og skrivevansker (60 studiepoeng), årsenhet i småskolepedagogikk med norsk som et av basisfagene (60 studiepoeng), ett års studium i drama hvor tekstanalyse var en av hovedingrediensene (60 studiepoeng). Jeg har i en årrekke vært øvingslærer med norsk som et av undervisningsfagene, og så har jeg i flere tiår forelest om tilpasset norskopplæring på barnetrinnet for lærerstudenter på ulike høyskoler. Sorry! Ikke bra nok. Hilsen Torbjørn Røe Isaksen.

Lærere vegrer seg ikke for å ta videreutdanning. Det har lærere alltid gjort og som oftest bekostet denne utdannelsen selv, på kveldstid etter full jobb. I Rana Blad 20.07 uttaler Bodø, Narvik og Rana Høyre seg sterkt kritisk til Tjoras innlegg og skriver at «(..) med ’Superlærerens’ status som bakteppe skapes det en bølge av ’nikkere’ som ukritisk trykker ’liker’ og deler innlegget fordi ’Superlæreren’ må jo vite hva han snakker om?» Jeg kan forsikre disse lokallagspartiene om at vi er mange som har likt Tjoras innlegg fordi vi selv vet utmerket godt hva dette handler om, en beskrivelse av vår lærerhverdag hvor elevers omsorgsbehov er like viktig som alt som kan telles og måles og rangeres. De skriver også at spyttklysemetaforen er en lite verdig språkdrakt. Men hva med påstanden om «nikkerne» som ukritisk trykker «liker»? Verdig?

Meldingen til Tjora i Rana Blad avsluttes med: «’Her traff du ikke helt’ var tilbakemeldingen du ville skrevet til kunnskapsministeren hvis kompetansekravet var en stiloppgave, ifølge ditt innlegg. Vel, med all respekt og melde, Håvard, det gjelder nok ditt innlegg også.»

Med all respekt: Bør ikke politikere beherske elementær rettskrivning, f.eks. bruk av og/å?

La oss om noen uker gå inn for avskilting av dagens regjeringspolitikere. Det er vel fortjent! Og tenk om en ny regjering kunne omgjøre lærerutdanningen: Kravet om karakteren 4 burde være en snittkarakter, og det femte året skulle vært et «turnusår» med tett mentorveiledning. Da ville kanskje flere søkt seg til grunnskoleutdanningen og færre sluttet som lærere. Blant nyutdannede lærere ansatt i skolen i 2010 hadde 9 prosent sluttet etter ett år og 16 prosent etter fem år (Gnist Indikatorrapport 2016).

Og så minnes jeg med glede den lille førsteklassingen som ikke kunne komme fort nok til skolen den aller første skoledagen. Han slapp å møte dette sinnafjeset som visstnok skal skremme barn til lærelyst (illustrasjonen over). Måtte årets 1.-klassinger også slippe å møte dette uhyret! Men noen av våre politikere kunne kanskje få bildet innrammet med ønske om en tydelig plass på skrivebordet?

Tilbake til den lille karen som løper foran foreldrene. Så snur han seg, ser tindrende opp på mamma og pappa, begge skolefolk, en av dem jobber med inntaket til videregående skole. Med manglende fortenner og stor fagkunnskap utbryter 6-åringen strålende: «Jeg er jammen glad jeg kom inn på førsteinntaket!»

Annonse