Nyheter

– Drammen tror de vet best – igjen

Det skal ha blitt laget en risikoanalyse da kommunen valgte ikke å følge retningslinjene om å avholde førsteklassesamtaler, men den har de færreste sett.

Bilde 1 av 2

– I skolen ønsker vi oss god helsesøsterdekning. De har et annet perspektiv enn lærerne – og har en annen inngang til å snakke med elever og familiene.

Evenshaug, som er leder for Utdanningsforbundet i Drammen, er ikke i tvil om at helsesøstrenes samtale med alle førsteklassinger og foreldre – er et viktig, forebyggende tiltak. Han synes det er pussig at man klarte å gjennomføre slike samtaler i 2016, men ikke i år.

– Det må jo være et poeng å følge Helsedirektoratets retningslinjer – i stedet for å lete etter muligheter til ikke å gjøre det, sier han.

Kreativ vri

Også i 2014 gjorde Drammen kommune egne grep med hensyn til organiseringen av skolehelsetjenesten, da de valgte å sentralisere hele tilbudet til elever i videregående skole ved Helsestasjon for ungdom.

Dette var i strid med Helse- og omsorgstjenesteloven, som sier at kommunen både skal drive helsestasjon for unge – og skolehelsetjeneste.

Ifølge Kristin Haftorn Johansen, leder for bystyrekomiteen for oppvekst og utdanning, svarte ikke erfaringene fra førsteklassesamtalene i 2016 til ressursbruken – og man valgte derfor å prioritere annerledes.

– Vi har etablert overgangssamtaler mellom barnehage og skole, og elevsamtaler med alle førsteklassinger. Forebygging er også en del av samtalen med lærer. Når helsesøstrene hevder bare de kan gjennomføre den «riktige» samtalen med førsteklassingene, er jeg ikke enig.

Johansen mener andre tilbud, som Oppvekstteamet, Familiehjelpen, Helsestasjon for ungdom, Levekårsteamet og Ungdomstorget avlaster helsesøstrene – og derfor behøves ikke like mange helsesøstre i skolehelsetjenesten.

Kreves gode grunner

– Hvis en kommune velger å avvike fra sterke anbefalinger, må de begrunne dette godt og gjøre en risiko- og sårbarhetsanalyse, slik at de sikrer et faglig forsvarlig og likeverdig tilbud til alle barn og unge i kommunen, skriver avdelingsdirektør Ellen Margrethe Carlsen, i Helsedirektoratets avdeling for barne- og ungdomshelse.

Både Johansen og virksomhetsleder Hugo Limkjær ved Senter for oppvekst bekrefter at en risikoanalyse ble laget, da man avviklet forsøket med førsteklassesamtaler i 2016. Analysen skal ha blitt revidert i høst – i forbindelse med Helsedirektoratets nye retningslinjer. Johansen har dog ikke sett den faktiske analysen.

Det har heller ikke tillitsvalgt helsesøster Marianne Viskum eller Sykepleierforbundets Linda Lavik. De vil derimot svært gjerne se den.

Dagsavisen Fremtiden har etterspurt analysen siden tirsdag ettermiddag. Hugo Limkjær har meldt ifra om at den vil bli sendt torsdag.

Dette sier retningslinjene:

  • Barn og unge har rett til en tilgjengelig skolehelsetjeneste. Tiltak mot alle og tidlig innsats er viktige prinsipper. Gjennom møter med elevene, undervisning i klasser og grupper og individuelle konsultasjoner ved 1. og 8. trinn har tjenesten en mulighet til å oppdage barn og unge med behov for oppfølging og hjelp.
  • Alle barn bør få en undersøkelse i skolehelsetjenesten ved skolestart – bestående av en helsesamtale hos helsesøster og en somatisk undersøkelse hos lege.
  • Blant formålene: Gi barnet og foreldrene mulighet til å ta opp helserelaterte forhold. Bedømme betydning av sykdommer og andre helseproblemer. Gi mulighet for å kunne oppdage om barnet har alvorlige vanskeligheter i hjemmet eller viser tegn på omsorgssvikt, vold eller overgrep.

(Kilde: helsedirektoratet.no)

Mer fra Dagsavisen