Drammen først i landet med pionérprosjekt for 16-åringer

Som den første kommunen i landet, valgte Drammen denne høsten å tilby 16-åringer ett år til på skolen, før de velger videre utdanning.

– Det er både veldig bra – og ganske slitsomt. I en klasse med 30 elever var det mye lettere å gjemme seg. Det går ikke her, sier Celine Monrad Mikkelsen.

Den kvikke 16-åringen var en av de mange som klarte å gjøre seg ganske så usynlig i den ordinære, norske skolen. Det føltes tryggere å la tankene fly – enn å forholde seg til alle de andre, selv om hun skjønte at karakterene ville bli deretter.

Da hun fikk høre om oppstarten av et 11. skoleår, kalt Ung 11, mellom ungdomsskolen og videregående skole, skjønte hun fort at dette var en gylden mulighet.

– Det var en sjanse – både til å prøve noe nytt – og til kanskje en dag å kunne få jobbe med det jeg helst vil, forklarer Mikkelsen, som drømmer om en jobb som har med dyr å gjøre.

Motiverte lærere

Monica Søhus, prosjektleder for det nye klassetrinnet, var rektor på Kiøsterud ungdomsskole da utdanningsdirektør i Drammen Jan Sivert Jøsendal utfordret henne til å ta på seg en helt ny oppgave. Som et av fire forsterkningstiltak mot utenforskap og frafall i den videregående skolen, ville man opprette et 11. skoleår – etter dansk modell.

– Forrige halvår var jeg derfor handelsreisende i Ung 11. Jeg reiste rundt på ungdomsskolene og fortalte om denne muligheten, og målet var både å fange opp unge som ville kunne dra nytte av et slikt tiltak – og å rekruttere to av byens mest motiverte pedagoger.

Søhus er svært fornøyd med å ha fått med seg lærerne Kjersti Brekke Haakaas og Fredrik Huuse (begge fra drammensskolen) på laget.

– I første omgang fikk vi «bare» med oss åtte elever, men selv om det er litt kjipt at vi ikke fikk 15 – som planlagt – er det også helt supert. Her har vi åtte unge som turte – ikke å følge flokken, som så at dette var et smart valg for dem. Med dette antallet kan vi virkelig spisse undervisningen til å passe den enkeltes behov og interesser, men vi må naturligvis samtidig passe på at det ikke blir for intenst.

I klatreveggen

Søhus forteller lattermildt om en oppstartsuke med åtte spente, men stille ungdommer – og tre spente, men veldig pratsomme lærere.

– Hvis ikke dere starter å prate snart kommer dere til å daue av oss, sa jeg til dem en dag. Heldigvis løsnet mye da vi dro bort i klatreveggene hos Klatreverket. Her måtte de hjelpe hverandre, samarbeide – og utfordre seg selv.

– Noe av det beste ved dette opplegget er at man også får være i fysisk aktivitet, mener Elias Hassani (16) fra Afghanistan.

Han kom til Norge som enslig mindreårig flyktning for to år siden. Sin unge alder til tross har han både jobbet med jordbruk og hos en skredder, før han flyktet fra hjemlandet.

I dag snakker den blide gutten godt norsk – og ønsker å bli politimann.

– Jeg tror det er en fin jobb for meg. Man får hjelpe andre mennesker – og oppleve mye forskjellig.

Fortsatt plass

Inne på kjøkkenet, i de tidligere kontorlokalene like ved Byparken, samles ungdommer og lærere for lunsj. De har blitt en sammensveiset gjeng – og tydelig trygge på hverandre. De to pedagogene føler seg privilegerte.

– Her har man faktisk muligheten til å sette seg ned med en deltaker i 20 minutter – for å jobbe med akkurat det de trenger der og da. Det kan du ikke når 25 andre elever sitter og venter, sier Fredrik Huuse.

Kjersti Brekke Haakaas forteller at hun syntes det var sårt å se elever som tydelig trengte mer hjelp, og som sannsynligvis ville slite med å komme seg gjennom videregående, uten å kunne gjøre noe med det.

– Her får vi en annen ro, og brukere deltakernes egne interesser og bakgrunn som utgangspunkt for læring. Som en av jentene sa en dag vi hadde tatt for oss valgsystemet: «Jøss, nå har vi vært innom både norsk, naturfag, samfunnsfag og matte – nesten uten å merke det».

Monica Søhus minner avslutningsvis om at det fortsatt ikke er for sent for eventuelle etternølere – som likevel ikke var helt klare for videregående skole. Inntil 1. november kan de fortsatt få plass på Ung 11.

– Tror det kan fange opp mange

– I Danmark, der 50 prosent av 16-åringene velger å gå dette ekstraåret, har det vist seg at disse ungdommene faktisk i større grad fullfører videregående opplæring – enn de som kommer direkte fra ungdomsskolen, forteller professor Thomas Nor­dahl, som er leder for Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) ved Høgskolen i Hedmark.

I 2011 evaluerte han ordningen i Danmark, og konkluderte med at prosjektet var vellykket. Da man forsøkte å få til det samme i Hedmark ble det stoppet av Kunnskapsdepartementet. De fryktet det ville bli en unnskyldning for ikke å gjøre sitt beste innen det ordinære skoleløpet.

Nå er professoren spent på prosjektet i Drammen.

– Det må ikke virke sosialt stigmatiserende – og i Danmark har man fått det til ved at ordningen har så stort omfang. For det kan ikke bare være ungdommene med størst utfordringer som går der. En annen forutsetning er at dette tiltaket representerer et reelt miljøskifte – og ikke er tilknyttet den ordinære skolen. Slik blir det enklere for elevene å finne sin nye rolle også.

Nordahl tror ekstraåret kan bety spesielt mye for de mange guttene som dropper ut av videregående skole.

– De er ofte ikke nok til stede mentalt til at det kan gå bra. For dem kan det å bli et år eldre, i seg selv, ha mye å si for modenhetsnivået.

Vel så viktig ved den danske ordningen – som at halvparten av undervisningen baseres på elevenes egne interesser, mener Nordahl er at de kan velge bort fag de er ubekvemme med, som for eksempel gym.

– Men på nasjonalt plan ligger et tilbud som dette langt fram i tid. Politikerne er redde for hva det vil koste. Helst ville de nok i stedet ha kuttet vekk et år, mener Nordahl.