– Det jeg gjør handler om anstendighet

Felix Johansen (52), Jan-Henrik Kulbergs alter ego som musiker og journalist, tar opp verdispørsmål i nykomponerte låter.

«Når ble det greit» er tittelen på en av låtene du nylig har lagt ut på Felix Johansens facebookside, hva er bakgrunnen for denne?

– Det har vært stille fra meg en stund, men nå klarte jeg ikke holde meg i ro lenger. Jeg kan oppsummere det slik: Grensene for hva vi er villige til å godta av urett og overgrep mot andre er i forandring, og det som pleide å være uanstendig har blitt greit. Jeg driter i brunost, rømmegrøt og vafler. Det som er viktig, er hvordan vi behandler hverandre og andre. Er det ting som ikke var greit før som plutselig er greit nå? Jeg er redd for forskyvning av nonen grenser. Det er den tydeligste og skarpeste teksten jeg har skrevet.

Hva er det viktigste for deg å formidle?

– Det jeg gjør handler om anstendighet. Helt siden debutplata «Hva kan jeg si» i 1996. Anstendigheten er det viktigste vi kan holde fast ved. For alle som skaper noe kan bidra til, i den grad det er mulig, å løfte blikket litt fra noe annet enn seg selv, og mot noe større. Men det er en balanse her, og det kan lett bli flatt og noen vil bare fnyse, enten er man enig eller uenig. Men jeg synes en del av den offentlige debatten blir symboldebatt, og det er ikke viktig.

– Du har vært litt borte fra rampelyset et par år, er det bevisst at du legger ut nå i disse valgtider?

– Nei, ikke egentlig. Jeg har skrevet i sommer, men det er et resultat av en greie som har gnagd en stund, jeg hadde behov for å skrive nå. Det skjer så mye rart og da kan jeg ikke skrive bare om eget liv, det er ikke helt tida for det. Låtene blir nok ikke spilt på radio, de er nok for konfronterende. Men det får bare være. Folk syns det er bra og jeg får hyggelige tilbakemeldinger.

Hva er det viktigste vi lærer ungene våre framover slik du ser det?

– Anstendighet og dannelse, å oppføre seg bra mot andre. Alle mennesker fortjener respekt, enten man sitter ved brua med en kopp eller er noe annet. Et stort problem er generaliseringen. Hvis én gjør noe galt blir plutselig alle syndere. Et eksempel er han fra Sande som tissa på Strømsøfontenen, det gjør jo ikke at alle fra Sande er dumme. Det er jo helt ko-ko, men sånn har det blitt.

Er du politisk aktiv utenom det du gjør i musikken din?

– Jeg har meldt meg inn i MDG, det viktigste nå er klimaet fordi det griper inn i så mye annet – jeg stemmer for ungene mine nå. Mange sier det er naivt men jeg mener det. Men jeg er ikke politisk aktiv, jeg sier det med musikken min.

Er det viktig for deg at folk kan nynne med på melodiene og ikke bare stoppe opp ved tekstene dine?

– I starten skrev jeg sanger som var umulige å nynne på, men de siste årene har jeg prøvd å lage dem litt mer catchy, og lagt mer vekt på å skrive gode melodier. Men jeg blir vel aldri noen VG-liste-artist. Men det er jo heller ikke målet.

Hva er Felix Johansens videre planer i musikalsk retning?

– Jeg lager vel kanskje noe nye låter, men jeg har en liten hørselsskade som er litt trøblete når jeg spiller live, så det blir neppe noen konsert med det første. Men låtene blir lagt ut på nettet, de går rett ut på Spotify. Jeg savner tida med CD-utgivelser, det har liksom blitt mer forflatet sånn sett. Men det er tidkrevende og kostbart med den type utgivelser. Jeg skulle gjerne spilt inn noen av låtene i studio, det er jo morsommere å spille med andre enn bare seg selv.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Umulig å svare på, det får bli noen forfattere: Hamsun, Ibsen, Tolstoj og Sigurd Christiansens samlede. Jeg har lest alt av Ibsen og Sigurd Christiansen, hadde en raptus før jeg fikk barn.

Hva gjør deg lykkelig?

– Familien, det er innlysende, og å være på fjellet, over tregrensa. Jeg bor heldigvis ganske nærme. Det tar meg bare en halvtime til fjellet med elbil.

Hvem er din barndomshelt?

– Elvis Presley – vi var en gjeng i en Elvisgruppe, og gråt da han døde.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– I den grad jeg misliker noe, må det være at jeg er ekstremt detaljfokusert, både som musiker og som journalist. Det er slitsomt, for man blir liksom aldri ferdig. Men det er også en styrke.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Spiser ostepop og ser på Netflix – seriene Marvel og Narcos. Og det skjer litt for ofte.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller mot?

– For en bedre klimapolitikk og en mer human flyktningpolitikk. Jeg demonstrerte forresten ved klimatoppmøtet i København for noen år siden.

Er det noe du angrer på?

– Nei, egentlig ikke, livet går sin skjeve gang. Kanskje at jeg sendte Felix Johansen på en flere år lang ferie.

Hvorfor tok Felix Johansen egentlig ferie?

– Jeg følte jeg var ferdig med ham, men det var jeg ikke likevel. Det er følelsesbasert, det der.

Hvem ville du stått fast i heisen med?

– Med Bent Bredesen, to elgitarer og to feite batteridrevne forsterkere. Det kunne blitt en bra jam.