«Det glade vanvid» på solsiden

av Tom Oddby, byarkivar

Her, på grensen til Lier, finner vi noen av Drammens dyreste boliger. Bebyggelsen ovenfor Bragernes sentrum og nedenfor Bragernesåsen var glissen fram tidlig på 1900-tallet. I det bratte terrenget hadde det i mange generasjoner vært beitemarker og jorder, løkker og en og annen gård eller husmannsplass. Nederst i Bergstigen lå den tidligere lystgården Frydensal, men det var først og fremst Johan Gottfried Schwenkes praktfulle eiendom Sommerfryd som dominerte området. Her startet han i 1804 Norges første spritbrenneri, med potet som basis for produksjonen. Schwenke eide også gården Frydenberg litt lenger opp, der han i sin tid dyrket poteter. I 1933 ble kolonihagene på Bragernes etablert i dette området, på Dalejordet.

På vei opp mot hovedgården i området, Strøtvet, passerte man veien opp til Kloptjern, som var vannkilde for gårdene i området. Noen husker kanskje fortsatt Kloptjernhytta, den gamle damvokterboligen som til utpå 1940-tallet fungerte som serveringssted. Når man endelig var kommet opp til Strøtvet gård, så åpenbarte det seg en fantastisk utsikt over byen og elva. Kanskje ikke så rart at man også fant grunn til å etablere en skibakke i området, Strøtvetbakken, som var i bruk fra ca. 1910 og fram til krigen. I dag er Strøtvet gård nærmest bortgjemt midt i veien som bærer gårdens navn, og der jordene for noen tiår siden markerte grensen opp mot skogkanten er det i dag bygget en rekke eneboliger – og Strøtvetblokkene. Men visste du at sidebygningen på Strøtvetgården skjuler et av Drammens eldste eksisterende lystgårdsanlegg?

Gården har røtter tilbake til middelalderen, og het i de eldste tider Stryktveit. Opprinnelsen til navnet er usikker, men henspiller sannsynligvis på at den har tilhørt en annen middelaldergård på Bragernes, Tveitar, og som for lengst er borte. Rent bortsett fra at gården opp gjennom tidene har tilhørt både kongen og flere prominente personer, så har gårdens beliggenhet rett ved grensen til Lier skapt problemer. Deler av gårdens grunn lå nemlig i Lier, og ble kalt Hannemark, mens resten av grunnen lå i Drammen. Gården ble samlet i 1870, og har tilhørt Drammen siden. Lystgårdsanlegget ble bygget rundt 1730, men har gjennom 200 år blitt ombygd og påbygd, og er i dag en privatbolig. Hovedbygningen på Strøtvet gård er fra 1820, og på sort/hvitt-fotografiet fra 1955 ser vi gården og området slik det var fram til 1960-tallet, da utbyggingen på oversiden av gården begynte. Veien i nedre bildekant er Tord Pedersens gate, som den gang sluttet rett ovenfor tennisbanen på bildet.

Fra Strøtvet kunne man skue ned på «Løkkebergene», opprinnelig et populært utfartssted med danseslette på bergene. Løkkebergveien har fått navn etter disse bergene, men på folkemunne ble veien tidligere bare kalt «Det glade vanvids vei». Også i dag finnes det et utfartssted på Løkkebergene, Løkkebergparken og idrettsplassen Kjappen. Og kanskje er det noen som ikke vet at det var her Martin Ødegaard utviklet sine fotballferdigheter før han tok steget ut til de store europeiske klubblagene. På det ene fargefotografiet ser vi deler av Løkkebergparken bak Løkkebergveien.

Parken preges ellers av skulpturene til Ørnulf Bast. Rett bortenfor, i Furulunden, ligger Bragernes skole. Gamle Bragernes skole ble revet da sykehuset skulle utvides på 1970-tallet, og den nye skolen med adresse Lammers gate åpnet i 1977. Løkkebergveien, Kjappen og skolen er det eneste som bryter med områdets villakarakteristikk. Navnet Toppenhaug stammer fra en husmannsplass som lå i området.Et annet navn som knyttes til området er Tomineborg, der Tomineborgveien markerer skillet mellom Drammen og Lier. Hvem var Tomine? Hun levde på første halvdel av 1800-tallet og var gift med forretningsmannen Paul Lyche – som oppkalte sommerstedet etter sin kone. Lystgården til ekteparet Lyche lå øverst i Tomineborgdalen, og brant ned i 1883.

Det er først og fremst villabebyggelsen som karakteriserer Strøtvet og Toppenhaug, og som har gitt området dets eksklusive preg. Utbyggingen startet allerede på begynnelsen av 1900-tallet, og blant landemerkene er selvsagt «Borgen», den karakteristiske murvillaen fra 1916 i Sommerfrydveien. Flere fremstående drammensarkitekter har tegnet villaer på Strøtvet og Toppenhaug fra slutten av 1920-tallet og framover – og det var funksjonalismen som stilmessig påvirket disse arkitektene. Nils Boye er en av de mest kjente, og vi ser et av hans mest påkostede prosjekter på det store sort/hvitt-fotografiet: et hus i mur og med avrundede vegger (Villa Johansen), på skrå ned til høyre for Strøtvet gård. Den store drammensarkitekten er imidlertid Bjarne Thinn Syvertsen, som tegnet en rekke villaprosjekter i området.

I likhet med flere andre områder i byen har også Strøtvet og Toppenhaug en rekke gate- og veinavn som er oppkalt etter personer. Så om du har lurt på hvem Tord Pedersen, Peder Østbye eller Hanna Winsnes var, så er svaret at Tord Pedersen skrev de første to bindene av Drammens bys historie, samt var en drivkraft i stiftelsen av Drammens Museum. Peder Østbye var rektor på Latinskolen (Drammen videregående skole), og oversatte en rekke greske verker til norsk. Og hva gjelder Hanna Winsnes, så er det mange norske kvinner som har lært seg å lage mat basert på hennes legendariske kokebøker – «man tager hvad man haver».

På vei ned fra igjen Strøtvet, øverst i Bergstien, passeres Brannposten. På tuppen bak barnehagen sees de gamle kanonene som skulle varsle brann i byen. Siden nedleggelsen av Brannposten på 1950-tallet har de stått der som en påminnelse om en viktig del av byens historie. Ta deg gjerne en tur innom, om ikke annet for å se på den flotte utsikten denne delen av byen kan by på.