Nyheter

Den nådeløse kjærligheten

Jon (Jonas Sjöquist) og Timmy (Petronella Barker) var det perfekte paret. De hadde alt. Velskapte barn, gode jobber, pent hus, designmøbler og til og med sexlivet var bra. Så hva i all verden gikk så innmari galt?

Bilde 1 av 2

– Det handler om det håpløse ved det å være sammen med noen, men gjenkjennelse i teksten kan også være en trøst. «Den som blir forlatt blir hjelpeløst bundet til den som forlater», skriver han. Det er stort. Språket er tross alt det eneste vi har – i denne jammerdalen vi kaller livet, sier Anders T. Andersen, halvt på fleip og halvt på alvor.

Det er han som har adaptert romanen for teatret, og han står også selv for regien.

Menneskers feilbarlighet

I Brageteatrets lokaler er de godt i gang med prøvene. Ifølge Aftenposten blir dette en av 11 teateroppsetninger du må få med deg denne høsten. Bak hver sin mikrofon står Petronella Barker, som spiller Timmy, Jonas Sjöquist, som spiller Jon – og Silje Storstein, som er stykkets forteller.

I bakgrunnen, på to store lerreter, vises fotokunst av Per Maning, mens Tuva Livsdatter Syvertsen står for det musikalske.

Andersen mener selve lakmustesten for en teksts holdbarhet er å høre den hver dag – men likevel ikke gå lei.

– Dette er på ingen måte den eneste romanen om samlivsbrudd, men den er usedvanlig god. Gulliksens nådeløse og usentimentale blikk kan lære oss mye om oss selv – om hvor feilbarlige vi er, mener regissøren.

Var det virkelig sånn?

Timmy og Jon har det perfekte ekteskap. De har gode jobber, barn, fint hus – og et godt sexliv.

Likevel kommer en annen mann inn fra sidelinjen. Jon, som tror hans og Timmys kjærlighet kan motstå selv nye forelskelser – pusher henne mot den andre. Han synes situasjonen er pirrende. Intellektuelt tror han ikke han vil bli sjalu, men det er før instinkt og følelser tar overhånd.

Og Timmy går. Etterpå prøver Jon å forstå hva som skjedde – og når Timmy ikke vil eller kan fortelle, må han gjøre det selv. Gulliksens roman er Jons fortelling, basert på hva han husker – og hvordan han tror ting var for Timmy.

– Jeg har valgt å ta med Timmy – og en kvinnelig forteller på scenen, men ikke den andre mannen. Det er ikke vesentlig hvem han er. Jeg synes dette tydeliggjør hvordan Jon stadig må spørre seg selv om han husker riktig, om det virkelig var slik det skjedde, forklarer Andersen.

Ubehagelig gjenkjennelse

– Jeg tror det er ønsket om å leve flere liv enn sitt vante, som til slutt får henne til å slippe seg ut i dette farlige, sier Barker.

Hun mener Timmy nærmest er kidnappet av historien – som tross alt er Jons versjon.

– Men herregud, jeg kjenner meg igjen – og berøres. Jeg har tross alt vært gift to ganger, ler Barker.

– Mange lar seg provosere av Jon, som våger å stille de ubehagelige, store spørsmålene. Det kan føles smertefullt å kjenne seg igjen i ham, men egentlig bor alt i oss alle oss. Vi liker bare ikke å tenke på det, mener Jonas Sjöquist.

Urpremieren vises hos Brageteateret på Union Scene 6. oktober. Liste over forestillinger og spillesteder finner du her: www.brageteatret.no

Prosjektet er et samarbeid med Nationaltheatret.

Mer fra Dagsavisen