Annonse
FOTO: PRIVAT

Debuterte som 60-åring

Annonse
Lokale nyheter

Sissel Torp

Bildekunstner fra Drammen som debuterte med sin første separatutstilling som 60-åring i 2006. 21.–23. juli stiller hun ut på Galleri Kunstgress i Oslo.

Du har snart en utstilling på Galleri Kunstgress i Oslo som heter «Liv og Landskap». Kan du fortelle litt om utstillingen?

– Det er et intimt galleri som er kunstnerstyrt. Utstillingen er bare en helg. Der viser jeg bilder som malt over de siste tre årene. Det er den første separatutstillingen min siden 2015. På utstillingen viser jeg mye av det som folk forbinder med meg: vinterbilder, men det er også av forskjellige årstider. Jeg liker å leke med farger og former. Det starter ofte abstrakt, men ender opp med landskap, gjerne abstraherte landskap. I naturen finner du alle former og farger. Grunnen til at jeg synes det så moro å reise rundt, er at man kan se på alle formene og fargene som eksisterer. Jeg fotograferer veldig lite, men maler heller etter hukommelse og følelser.

Hva var det som fikk deg til å begynne med landskapsmalerier?

– Det var en lang prosess. I 2006, som 60-åring, hadde jeg min første separatutstilling på Galleri Athene. Da stilte jeg ut 47 bilder og solgte 45. Det jeg pleier å si, er at det aldri for seint. Det var en som sa til meg at det er ikke vanskelig å være modig når du ikke er redd for noe. Bildene har gitt meg utrolig mye glede.

Hvor og hvordan henter du inspirasjon til maleriene?

– Når jeg er ute og reiser, samler jeg opp inntrykk. Faren min var jeger og fisker. Jeg var liksom sønnen, og ble dratt med på jakt- og fisketurer på fjellet. Jeg var ikke klar over hvor mye av dette som satt igjen i meg, men gleden over fargene, naturen, komposisjonen – hele den biten der, har satt et varig preg på meg.

Hvor er ditt favorittlandskap?

– Der hvor tingene går fra høyt til lavt, fra høye fjell og ned til fjorder. Det er sånt som treffer. Nå har jeg vært på Smøla, og det er så vanvittig flott. Masse små holmer, øyer og farger.

Er det noen typer landskaper du ikke har interesse av å male?

– Nei, faktisk ikke. Jeg har vært på Kanariøyene og har malt disse tørre fjellene i gule, oransje og brune toner mot havet. Det også er lekkert. Men det må være bevegelse. Da jeg var i Thailand og Burma, var det mye jungel – jeg liker nok litt skarpere mer klart definerte kanter, men jeg malte nå bilder derfra også som henger noen steder.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– «A town like Alice» av Nevil Shute. Jeg har lest alle bøkene hans. Og før det «Betty på koralløyene» som jeg leste da jeg var 6–7 år. Den har jeg aldri glemt.

Hva gjør deg lykkelig?

– Alle de små gledene. Det så mange små gleder hver dag. Jeg er veldig flink til å se etter de små gledene, og de blir sammen til én stor glede. Man kan ha stor sorg i livet, men man kan likevel også ha mange gleder, og det er viktig å se.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller mot?

– Smålighet. Hvis vi bare klarte å bli kvitt smålighet og misunnelse ... Det er noe av det viktigste, at folk er litt rause.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Meryl Streep synes jeg er en fantastisk dame.

Annonse