Annonse
Boligbygging karakteriserer Åssiden i åra etter 1951, og en rekke småhus og etter hvert blokker ble bygget på det som tidligere var dyrka mark. Bare fra 1952 til 1960 steg innbyggertallet med nesten 150 prosent.

Bydelen fikk utfordringer med trafikk, vold og kriminalitet.

Før bråurbaniseringen var Åssiden full av bønder.

Annonse
Lokale nyheter

Av Tom Oddby, byarkivar

På få år gikk Åssiden fra å være et rolig jordbrukssamfunn i Lier til å bli en del av et storbysamfunn i Drammen. Prekær tomtemangel etter krigen gjorde at kommunen sikret seg all tilgjengelig jord og startet planleggingen av den nye bydelen. 

Åssiden – som selvsagt skal uttales «Åssia» – strekker seg i dag fra grensa mot Nedre Eiker og til området ved Olaf Bergers vei, og ned til elva ved Muusøya. Mange tror at Åssiden er Drammens største bydel. Det er feil, både når vi tenker på areal og folketall. Den største bydelen i areal er Skoger, og når det gjelder folketall er Åssiden med sine ca 12.200 innbyggere faktisk bare nest størst – knepent slått av Bragernes som har rundt 300 flere innbyggere, ifølge SSB pr. 1.1.2017. Mange vet nok at Åssiden ble overført fra Lier til Drammen i 1951, men visste du at det allerede i 1870 var justering av kommunegrensa mellom Lier og Drammen på Åssiden? Den gang omfattet Åssiden blant annet Øren, Hamborgstrøm og Hotvet, og som frem til 1870 altså tilhørte Lier kommune. I tillegg kan bydelen skilte med Drammens eneste campingplass, som ble åpnet på begynnelsen av 1960-tallet der hvor Myre sagbruk en gang i tiden lå.

Bønder og småbrukere

Det var et utpreget jordbrukssamfunn som i 1951 ble overført til Drammen. Liungene på Åssiden var for det meste bønder og småbrukere, arbeidere på sagbrukene og ikke minst på Buskerud papirfabrikk. Det var en beskjeden bebyggelse i området frem til 1920-tallet, da boligutbyggingen økte. Omkranset av gårder og småbruk lå villaene i klynger her og der, og ikke minst langs Storveien. Storveien fikk navnet Buskerudveien i 1953, og var frem til Rosenkrantzgatas utvidelse i første halvdel av 1960-tallet hovedveien gjennom Åssiden mot Eikerbygdene. Det var en rekke tverrveier i området, som i all hovedsak var adkomstveier mellom gårdene og eiendommene. «Farmen» er også i dag navnet på en slik tverrvei mellom Buskerudveien og Valbrottveien, via Rosenkrantzgata. Noen av tverrveiene hadde faktisk ikke egne navn, men ble hetende Vei nr. 34 og Vei nr. 35.

Flyfotografiet fra 1949 viser hvordan Åssiden så ut før utbyggingen tok til. For mange er kanskje denne delen av Åssiden nærmest ugjenkjennelig i dag, da det i dag er industriområdet mellom Rosenkrantzgata og Buskerudveien som dominerer landskapet, og med Ingeniør Rybergs gate midt i mellom. Rosenkrantzgata følger i dag en trasé tvers over jordene mot byen, omtrent der hvor den øverste gartneribygningen ligger i venstre bildekant. På bildet ser vi også husene langs Farmen, som er husrekka som strekker seg tvers over bildet. Godt synlig i bildet er også det som i mange tiår var Åssiden største industriarbeidsplass, papirfabrikken på Berskaug.

Boom

Buskerud papirfabrikk ble startet i 1913 av den driftige ingeniøren Emil Ryberg, som sammen med to kompanjonger kjøpte deler av gården Bergh-Berskaug. Gårdens karakteristiske og herskapelige hovedbygning ble oppført rundt 1800 som lystgård for kjøpmann og skipsreder Hans Kirkgaard. Til tross for sine over 200 år ligger Bergh-Berskaug der fortsatt, helt inntil Buskerudveien, og huser i dag en barnehage. Bygningen var i sin tid også direktørbolig for papirfabrikken, som i likhet med de fleste andre papirfabrikker langs Drammenselva måtte innstille driften mot slutten av 1980-tallet. Etter nedleggelsen ble fabrikkbygningen bygget om til leiligheter.

Boligbyggingen er det som karakteriserer Åssiden i åra etter 1951, da en rekke småhus og etter hvert blokker ble bygget på det som tidligere var dyrka mark. Bare fra 1952 til 1960 steg innbyggertallet med nesten 150 prosent. Drammen hadde stor mangel på bolig- og industritomter i ekspansjonstiden etter krigen, og etter at grensejusteringen mot Lier var en realitet varte det ikke lenge før kommunen kjøpte opp nærmest all tilgjengelig jordvei og begynte planleggingen av det nye Åssiden. Fargefotografiene viser begge resultatene av den omfattende boligutbyggingen, som imidlertid ikke var helt problemfri. I boka «Historien om Åssiden» fra 2009 beskrives en rekke utfordringer med trafikk, infrastruktur, skoleplasser, vold og kriminalitet. Det er ingen tvil om at overgangen fra rolig jordbrukssamfunn til pulserende bysamfunn for mange var svært brå.

Drammens første lyskryss

Rosenkrantzgata er hovedveien ut av byen mot Eikerbygdene, og ble delvis bygget ved hjelp av masser fra Spiraltunnelen gjennom hele 1950-tallet. Veien er oppkalt etter Eidsvollsmannen, politikeren og embetsmannen Marcus Gjøe Rosenkrantz (1762-1838), og som blant annet var initiativtaker til å slå sammen Bragernes og Strømsø til en by. I 1960 var Rosenkrantzgata ferdig bygget ut til krysset ved Vårveien, og noen år senere var også strekningen mot bygrensa og Vinnes ferdig. Byggingen av «Rosen» delte bokstavelig talt bydelen i to, og i mange år var krysset ved Vårveien en trafikkfelle. Det var derfor ikke uten grunn at det var akkurat her Drammens første lyskryss ble anlagt, i 1967, for øvrig en begivenhet som fikk oppmerksomhet også på Dagsrevyen hos NRK.

Trikkens ende

Åssiden skole er en av de eldste og viktigste institusjonene i bydelen, bygget i 1927. På det ene fargefotografiet ser vi skolen en fredag i begynnelsen av juni 1960. Gymsalen og skolehagen ble noen år senere anlagt på det området foran skolen som vi ser er brukt som gangsti. På andre siden av Rosenkrantzgata ser vi den toetasjers mursteinsbygningen der kjøpmann Per Burud startet sitt supermarked i 1. etasje. Rosenkrantzgata sluttet her i 1960, og hovedveien ut mot Eiker gikk da ned Vårveien og inn på Buskerudveien. Krysset ved Vårveien var også endestasjon for Trikken, som etter utvidelsen av «Rosen» ble forlenget fra Landfalløya til Åssiden. Trikken ble nedlagt i 1967 og erstattet av moderne dieseldrevne busser.

Annonse