Brødrene fra Drammens museum

For å treffe på Bendik (22) og Magnus (18) Thun hjemme samtidig, må man være tidlig ute. Når Dagsavisen Fremtidens utsendte ankommer Drammens museum klokka sju på morgenen, svinger eldstebror Bendik inn på tunet i en svær varebil.

– Vi har drevet valgkamp på stasjonen skjønner du, og har delt ut kaffe og bananer til de reisende, forteller han smilende, og ser nærmest uforskammet opplagt ut til å ha stått opp klokka 05.30.

Inne på kjøkkenet, i det gamle, særpregede, litt vindskeive og sjarmerende, hvite huset – midt inne i museumsparken, er lillebror Magnus i gang med frokosten. Han påstår at han nettopp har stått opp, men ser like forbausende opplagt ut han også. Bare en smule blek om nebbet.

De spiser brødskiver og drikker te – og forteller om sitt store politiske engasjement. Bendik er leder for Buskerud AUF, mens Magnus er ansatt som valgkampsekretær for Buskerud MDG – og er styremedlem i både Grønn ungdom Buskerud og Buskerud MDG. Hele uka har de begge deltatt i skoledebatter rundt om i drammensdistriktet.

Men for å ta det viktigste først: De har vokst opp på Drammens museum fordi faren deres er museets vaktmester. Her har også moren, som er kunstner og kulturskolelærer, sitt grafiske verksted. Bendik bor nå egentlig i Oslo, der han studerer samfunnsgeografi, men har tatt i bruk gutterommet igjen – for å drive valgkamp i Buskerud.

Helrød bakgrunn

Hvor kommer engasjementet fra?

– Foreldrene våre har alltid vært veldig samfunnsengasjerte, selv om de ikke har vært politisk aktive. Ikke før nå da, Magnus har fått med seg mamma i MDG, forteller Bendik.

Magnus påpeker at til gjengjeld er begge besteforeldrene på morssiden på Bendiks side. De er Ap-folk av det gode, gamle slaget.

– Mamma og pappa er derimot helt ekstremt røde, her snakker vi alt fra NKP til SV, røper han.

– Men de har moderert seg litt med tida, de også, forsikrer Bendik.

Men hvordan valgte dere politisk parti?

– For meg handler det rett og slett om ikke å ødelegge jorda for kommende generasjoner. Jeg var en liten stund i AUF først, men da jeg skjønte at de ikke ville legge ned pelsdyrnæringen – og knapt kritiserte TTIP og TISA, var det nok for meg. Jeg leser mye miljøforskning, og forskerne har kommet fram til at av norske partier er det bare MDG som gir nok krutt til å kunne stoppe utviklingen. Selv skjønte jeg for alvor at noe må gjøres, og det fort, da det gikk opp for meg at klimaendringene vil få forferdelige konsekvenser allerede i min levetid – ikke i mine barn eller barnebarns. Det vil bli altomfattende og påvirke oss alle. Man snakker om flyktningkrise nå, men bare vent til alle millionene med klimaflyktninger kommer strømmende. Det er så viktig at vi tenker forebyggende. Nå!

Da snakker vi om flere og høyere avgifter eller?

– Nei, det er langt fra hele historien, men spesielt i Oslo har det blitt litt sånn at MDG helst må komme med noe som vekker sinne for å få plass i mediene. Sannheten er imidlertid at vi også vil ty til sterkere lut når det gjelder utjevning av forskjeller. Her er vi faktisk på linje med SV. Inne i de 30 milliardene vi vil bruke på grønne endringer er det faktisk 19 kutt i avgifter – og bare 11 økninger. For eksempel vil vi kutte moms på kollektivreiser. Også vil vi etablere en klimabelønningsordning, der alt som tas inn av avgifter på bensin og diesel – senere deles ut igjen flatt, til alle. Dette har blitt testet i British Columbia i Canada med stort hell. Det endrer folks forbruksmønster.

Enige om Frp

– Jeg prøvde meg faktisk først i SU, men det kjentes litt for radikalt. Så kjente jeg mange hyggelige folk som var med i AUF, og jeg oppdaget at mine hjertesaker matchet Arbeiderpartiets. Spesielt dette med viktigheten av fellesskapet, og at alle skal få de samme mulighetene – til for eksempel gratis skole og utdanning. Dessverre ser vi i dag at barnefattigdommen bare øker og at Drammen er byen med aller flest barn som vokser opp i lavinntektshusholdninger. Dette har det vært for lite fokus på i valgkampen. Statistikkene viser jo at disse barna har dårligere sjanse til å lykkes – og det kan vi faktisk ikke godta i Norge i 2017, fastslår Bendik.

Han innrømmer at det blir mange diskusjoner med lillebror, men at AUF faktisk er enige med MDG i at oljeproduksjonen bør fases ut i løpet av 15 år.

– Men personlig mener jeg det er litt for ambisiøst. Jeg tror i hvert fall vi samtidig må satse mer på ny teknologi – og gå foran som en forskningslab for alternative løsninger. Når alle i u-landene får bedre levestandard kommer utslippene til å vokse voldsomt, men vi kan jo ikke nekte dem bedre og tryggere liv heller.

Brødrene er imidlertid helt enige om en ting: At noe av det beste man kan gjøre for klimaet her og nå er å skifte ut Frp.

– Cicero har regnet ut at med tempoet til dagens regjering, vil det gå 2.050 år før man får kuttet utslippene nok til å oppnå klimamålene. Det har vi faktisk ikke tid til, konstaterer Magnus, før de to nærmest må kaste seg ut døra, for å rekke enda en skoledebatt. Valget er tross alt ikke avgjort før siste stemme er talt opp.