Nyheter

Brakk lårhalsen første kveld på sykehjemmet

De siste årene har Kirsten Lexbergs mor (81) bodd med en stadig sykere ektemann (89) hjemme. Ønsket om litt mer avlastning resulterte i det hun fryktet mest.

– Hun er en sterk og omsorgsfull person og har til nå greid seg nesten uten hjelp. Den siste tida er imidlertid for blitt mye dårligere, og det har blitt for mye for henne, sier Kirsten Lexberg (53) om moren Ingrid (81).

Da moren meldte fra til sin kontaktperson i kommunen et behov få litt mer hjelp hjemme, var datteren helt enig: Det ville hjelpe mye å få støtte et par dager i uka. Moren tok selv kontakt med Drammen kommune, og i forrige uke kom det litt overraskende tilbudet om et to ukers opphold på Fredholt på Konnerud.

– Det var ikke det hun hadde spurt etter. Og hadde vi visst hva tilbudet deres egentlig innebar, ville vi aldri tatt det imot, sier datteren i dag.

Faren Ole Bjørn (89) har vært svært syk, i nesten fire år har han vært preget av tiltakende demens, forverret av en hjerneblødning for to år siden. I et brev til ordfører Tore O. Hansen (H) beskriver Kirsten Lexberg åpenhjertig og detaljert hva som skjedde da han ble overlatt i kommunens hender mandag denne uka.

Ingen tok imot

Kø gjennom Drammen førte til at Lexberg og foreldrene kom ti minutter forsinket til avtalt tidspunkt på Fredholt. Der møtte de en låst dør, og da de omsider fikk kontakt med en ansatt på en annen avdeling via telefon ble de uten noen velkomsthilsen fulgt til rommet som var klargjort til faren. Der hentet den samme ansatte skjemaer og leste opp spørsmål fra dem.

«Ennå hadde hun ikke henvendt seg med ham som verdifullt menneske og ønsket ham velkommen. Det ble heller ikke stilt spørsmål som viste at hun var interessert i hvem han er. Den manglende interessen forsto han veldig godt, for en som er dement kan likevel være våken for stemninger. Han ble mer og mer utilpass», skriver Lexberg i brevet. Da de ba om å få snakke med en av dem som faktisk skulle være ansvarlig for tilbudet til faren, kom en annen sykepleier med liten tid, som også kun svarte på de pårørendes spørsmål. Det begynte å gå opp for Kirsten Lexberg at tilbudet primært dreide seg om tak over hodet og måltider, og enkel aktivitet med frivillige.

– Vi hadde forventning om helsevurdering og helsehjelp, og det var også det kommunen hadde forespeilet, sier Lexberg. Hun registrerte også at sengen var ganske høy, og det slo henne at det så risikabelt ut, siden faren er ustø. Pleieren fikk tydelig beskjed om at faren ofte sto opp og natten og hadde dårlig balanse.

«Det ble hofte- brudd i natt»

På vei hjem var mor og datter enige om at de ville hente han dagen etter – men at det kunne være greit å vende ham til å være litt borte fra henne. Men dagen etter våknet Lexberg til en sms fra moren.

«Hei. Det ble hoftebrudd og sykehus i natt. (...)» skrev hun.

Faren har falt, antakeligvis ut av sengen, ved første forsøk på å gå alene på do.

– Hvilken parodi, for det er jo frykten for at dette skulle skje som har ført til at mor nesten har slitt seg ut med å være ulønnet hjelpepleier hjemme – på heltid, oppsummerer datteren.

Hun understreker at hun ikke vil henge ut personer – men hun mener det er flere ledd som har sviktet.

– Fastlegen deres sa for tre uker siden til min mor at han var overrasket over hvor lenge hun hadde stått i dette. Det burde han ha tatt tak i før. Kommunens kontaktperson burde visst at tilbudet på Fredholt ikke møtte pappas behov. Og de som tok ham imot på Fredholt: Jeg tenkte jo straks jeg så den høye senga «hvem passer på ham i natt?». Men jeg var jo sikker på at de er en profesjonell organisasjon. Dette må jo de også tenke på?, sier hun.

I møte med faren vil man ifølge Kirsten Lexberg umiddelbart skjønne at han ikke er i stand til å ta vare på seg selv.

– Men hun som skulle vurdert det var rask, i farta mellom flere ting, og så ikke engang på ham. Hun møtte ikke ham som person, men ga informasjon utelukkende til meg og mamma, sier Lexberg.

Dårlig tross reformer

Samme dag som faren ble operert på Drammen sykehus besluttet Kirsten Lexberg å bruke familiens opplevelse til å belyse noe hun mener er et problem. Hun tok kontakt med flere partier både i Drammen og sentralt, og har fått svar fra to – i opposisjon. Til Dagsavisen Fremtiden sier ordfører Tore O. Hansen (H) at han har lest brevet fredag, og at Lexberg vil få svar i neste uke.

– Det faller oss ikke så lett å klage, vi er ikke sånn noen av oss. Men budskapet bør nå politikere som har vunnet valg på blant annet løfter om reformer innen eldreomsorgen, sier Lexberg som har lite tro på Høyres nye reform. Hvorfor skal hun tro dem?

– Bruk gjerne pappas historie til å gjøre en del enkle grep, som dere ikke trenger å kalle reformer, men omsorg, folkeskikk og sunn fornuft, utfordrer hun.

– Hvordan ser du på situasjonen framover?

– Bruddet endrer jo hele situasjonen for dem som hjemmeboende par – det er jo dette vi har vært redde for. Sykehuset sier operasjonen var vellykket, og vi håper og tror han skal komme seg på beina igjen. Men en ting er sikkert: får vi nye tilbud om hjelp vil vi sjekke kvaliteten i forkant – og henge på, sier Lexberg.

Fikk ikke montert sensor på seng  

– Beklagelig og noe vi tar svært alvorlig, svarer virksomhetsleder på sykehjemmet som er spesialisert på demens.

Fredholt sykehjem/bo og servicesenter på Konnerud er en institusjon for personer med demenssykdom eller kjent kognitiv svikt, og består av to avdelinger à 14 plasser, en med korttidsplasser og en med fast botilbud.

Virksomhetsleder Kristina Vejlgaard opplyser at alle rom er utstyrt med sykehusseng med hev/senk-funksjon og alarmsystem. I tillegg disponerer hjemmet sensoralarmer som kan monteres på senga, men det ble ikke gjort i Ole Bjørn Lexbergs tilfelle. Ifølge sykehjemmet inntraff fallet cirka kl. 21.30, få timer etter at han kom. Det betyr at kveldspersonalet fremdeles var på jobb.

– Hvem er det som ut ifra deres rutiner skal se på behovet for slike sikkerhetstiltak hos en pasient?

Vi har klare innkomstrutiner. Per i dag er det helsepersonellet her på Fredholt som vurderer behovet for å montere slik sengealarm i hvert enkelt tilfelle. Det skal ifølge rutinene skje ved mottak av en ny pasient, sier Vejlgaard til Dagsavisen Fremtiden. Hun vil nå gjennomgå hele hendelsesforløpet og se om dette skulle vært vurdert annerledes, før hun vil konkludere.

– Men først og fremst er det veldig beklagelig at Lexberg og familien opplevde mottaket på Fredholt slik de gjorde, det er jeg som virksomhetsleder ikke fornøyd med. Vi tar henvendelsen svært alvorlig og vil følge opp her hos oss. Den blir også registrert i vårt kvalitetssystem, der avvik på internrutiner og lovverk, samt uheldige hendelser loggføres for oppfølging, sier Vejlgaard til Dagsavisen Fremtiden. Både selve hendelsen, og klager og henvendelser fra pårørende, registreres her.

– Jeg vil snakke med avdelingene om hvordan vi praktiserer og følger opp rutiner. Vi vil også gå gjennom disse, og se på hvordan vårt mottak kan forbedres. Jeg ser at brevet inneholder konkrete forslag til forbedring og det tar vi til oss. Som strakstiltak gjør vi noe med kontaktinformasjonen ved ytterdøra, sier Vejlgaard. I sitt brev beskriver Lexberg hvordan de selv måtte søke opp telefonnummeret da de møtte en låst dør. Vejlgaard vil nå ta kontakt med de pårørende.

Dagsavisen Fremtiden har vært i kontakt med fastlegen til Lexbergs foreldre, som sier at han på bakgrunn av informasjonen som kommer fram i saken ikke kan uttale seg.

Vi har også forsøkt å få et svar fra Ingrid Lexbergs kontaktperson, men pressesjef Gard Nybro Nilsen i Drammen kommune sier at virksomhetsleder Kristina Vejlgaard har svart på vegne av kommunen.

Ordfører Tore O. Hansen (H) sier han eller rådmannen vil svare de pårørende skriftlig.

Lexbergs forslag til forbedringer:

I sitt brev til ordføreren lister Lexberg opp flere punkter hun vil at kommunen ser på.

* Et velkommenskilt på døren, med informasjon om hvem man ringer hvis døren er stengt. Noen som venter, eller kommer raskt, ved første gangs atkomst.
* Om ansatte ikke forstår verdien av å ønske velkommen, se folk inn i øynene og vise interesse, må dette tas tak i.
* En lavere seng og støtteanordninger mellom seng og toalett ville redusert fallrisiko. Sensor ved sengen som melder om bevegelse, og dermed behov for støtte/hjelp.
* Risikovurderinger i helsevesenet, som i industrien og byggebransjen: Hvilken risiko gir dette pasienten?
* En selvfølge på et senter for demente på avlastning bør være et kontinuerlig tilbud om helsehjelp og forebyggende tiltak.

Mer fra Dagsavisen