Bandy knuser langrenn

Øivind Bergstrand (51) er styreleder i Konnerud Bandy - klubben som debuterer i eliteserien etter 44 år, med åpningskamp mot Drammen Bandy på Konnerud søndag.

Gratulerer med opprykket – og så åpner dere mot Drammen bandy!

– Jeg tror begge klubber har ønsket det, og forbundet har satt opp mange lokalderbyer i åpningsrundene. Returkampen går for øvrig 2. juledag på Marienlyst. For oss er dette en helt super åpningskamp.

Fortell om treningshøsten deres!

– Siden starten av august har de trent fire ganger i uka hvorav én på is i Kongsberg eller Hønefoss. Bare å få til dét for familiefedre – det tar mye tid. Og så har vi hatt fem treningskamper, og et imponerende oppmøte. Jeg talte 24 stykker på A-lagstrning på mandag! Flere av de nye spillerne vi har fått fra andre klubber synes det er skikkelig moro med så mange på trening – mange lag har sjelden mer enn 8-12, og da blir det fort stusslig hvordan man får treningsspilt.

Hvor kommer motivasjonen fra?

– Det mest imponerende er at dette bestemte gutta på laget seg for selv. Det er mange eldre spillere på laget, men da de yngre sa «Vi prøver!» brøt de sammen en mental barriere. Etter en intens vår, sommer og høst er laget mye lenger fremme enn jeg trodde var mulig, også blant det vi kaller eldre, altså spillere fra 34–35 år, et par er over 40. Flere har tatt tak i seg selv og treningshverdagen sin, og bokstavelig talt gått av seg mange kilo. Man skjønner igjen hvorfor de var knallgode og landslaget da de var 25 – de har en drive som fremdeles lever i topplokket. I førstedivisjon har mange spilt for å ha det gøy og så gått og tatt en øl på lørdag, liksom – men her skjedde det noe. De er også grunnen til at jeg og andre orker å stå på: De jobber for å levere, da må vi også gjøre det.

Hva har ny kunstisbane på Konnerud hatt å si for dette gjennombruddet?

– Jeg tror dét var den utløsende årsaken. Skulle vi fortsatt å trene nede i Drammen ... der du er gjest hos en annen klubb, får du ikke bygd egen kultur skikkelig. Nå har vi en hjemmebane, og sånn som vintrene har blitt har slike treningsforhold alt å si.

For nye drammensere: Hvorfor står denne forholdsvis smale sporten fremdeles så sterkt i vårt område?

– Det er egentlig et veldig godt spørsmål, for hvor smal er den? Geografisk, ja – den utøves i aksen fra Akerselva til og med Mjøndalen. I Oslo vest og Bærum er den litt av en overklassesport, mens i Solbergelva og Mjøndalen har den vært en arbeidersport. Men målt i antall utøvere over 13 år, er bandy Norges nest største vinteridrett! Jeg ble overrasket selv da de viste det på NRK-sporten. Ishockey er desidert størst, foran bandy, alpint, langrenn, skiskyting og hopp. I verdensmålestokk er bandy 3,5 ganger så stort som langrenn, målt i lisensierte spillere: 35.000 mot 10.000 langrennsløpere. Det er jo en kjempeidrett i Finland, Russland og Sverige, og SM-finalen kan samle 40.000 tilskuere.

– Min personlige mening om hvorfor den står støtt her, er det fordi det ikke finnes penger i den. Spillere får ikke lønn, og selv Konnerud kan slå de som vinner NM – det har en sjarm! Jeg vil kalle bandy en av de siste amatøridrettene, som ikke er pengestyrt eller gjennomkommersialisert.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– «Bravo Two Zero», en biografi om fire SAS-soldater under Irak-krigen. Superspennende.

Hvem var din barndomshelt?

– Øyvin Thon (sju ganger verdensmester i orientering, red.anm.). Ved siden av å spille bandy var jeg O-løper, men ga meg som 25-åing. Da var jeg ved veis ende; det gikk ikke å bli verdensmester.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– At jeg er så dårlig til å lage mat. Jeg synes bare ikke det er noe morsomt! Har stor glede av å spise, men altså ikke å lage.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Da tar jeg en fest.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Samboeren min, Marianne.