Nyheter

Åskollens storslagne arv

Mellom Nordbyveien og Svelvikveien ligger en skogkledd liten kolle som trolig har gitt navn til gården Åskollen. Etter krigen ble jord- og skogbruksområdene over fjorden til en tettbygd bydel.

Bilde 1 av 3

Av Tom Oddby

De som før krigen tok turen opp fra det hektiske industri- og sjøfartsmiljøet langs Svelvikveien og til de forholdsvis få fastboende som holdt til under Nordbykollen og langs Nordbyveien, kom til et helt annet miljø.

Her var det langt mellom husene, og store jord- og skogbruksområder dominerte landskapet i det som den gang var Skoger kommune. Helleristningen ved Åskollen gård – den etter hvert så berømte elgen – dokumenterte den gang som nå jakt- og fangstaktivitet 6000 år tilbake i tid, da nivået på Drammensfjorden lå 60 meter høyere enn i dag.

Gårdene Åskollen, Nordby, Nordre Solum, Store Solum og Lolland lå som perler på en snor langs Nordbyveien, som var anlagt langs den gamle kongeveien mellom Tangen og Lolland. Lenger syd, og delvis mot fjorden, lå Nedre og Øvre Knive, bare adskilt av Kniveåsen. I dag bruker de fleste gårdsnavnet Åskollen om det meste av dette området. Men visste du at Åskollen gård egentlig het Seilmakerløkken, og i sin tid hørte til under Nordby?

Nordby er en av hovedgårdene i området, og det er på denne grunnen det meste av Åskollen sentrum i dag ligger. I dag er det barnehage der den gamle storgården hadde sitt tun og hovedbygninger.

I 1855 ble plassen Seilmakerløkken skilt ut fra Nordby, og året etter ble plassen kjøpt av den suksessrike seilskuteskipperen og skipsrederen Andreas Neuman. Han bygde seg et storslagent landsted på Seilmakerløkken, som stod ferdig i 1857. Neuman sørget også for å anlegge en hage i engelsk landskapsstil, og brukte landstedet som permanent bolig i mange år etterpå.

Åskollen gård var et landemerke, og ble fra 1916 og frem til 1977 brukt som direktørbolig for Drammens Glassverk. Det er sikkert mange som fortsatt husker Ragnvald Tanberg, direktør i nesten 35 år frem til 1964.

På 2000-tallet var forfallet på bygningene merkbare, og hovedbygningen ble dessverre til aske i en dramatisk brann i april 2011 der røyken kunne sees over store deler av Drammen.

Også Nordby gård var eid av Drammens Glassverk, og i årenes løp bygget Glassverket arbeider- og funksjonærboliger på deler av eiendommene. Det store fotografiet gir et godt inntrykk av Åskollen før boligutbyggingen tok til for fullt. Vi ser Nordby gård midt i bildet, og den ene sidebygningen på Åskollen gård skimtes i høyre bildekant. Denne bygningen var den eneste som stod igjen etter brannen.

Glassverket var tidlig ute med å bygge arbeiderboliger på Åskollen. Allerede for 100 år siden stod ti arbeiderboliger klare i den veien som ble hetende Glassblåserveien. Her var det både innlagt vann og elektrisk strøm, samt ett mål tomt til hvert hus der arbeiderne kunne dyrke både poteter og grønnsaker. Det var først etter krigen at boligbyggingen på Åskollen skjøt fart, og allerede i det første fredsåret, 1946, bygget Glassverket en rekke nye boliger på jordet på andre siden av Nordbyveien. Disse ble senere solgt til de ansatte.

Området nedenfor Nordbyveien, ned mot Svelvikveien, ble bebygd på 1950- og 1960-tallet. Det skogrike området som skilte Nordbyjordet fra fjorden måtte vike for eneboliger og tomannsboliger, og i årene før kommunesammenslåingen fikk vi på Åskollen gatenavn som Furulia, Eikelia og Elgveien. Sort-hvitt-fotografiet viser nyoppførte eneboliger øverst i Solumveien, eiendommen med bil parkert i oppkjørselen er Solumveien 30.

Vi skimter også den nybygde skolen bak trærne. Første del av Åskollen skole sto ferdig i 1957, men skolen var ferdig utbygget først midt på 1970-tallet. Fargefotografiet viser nedre del av Solumveien, mens Langeløkka og Eikelia krysser hverandre midt på bildet. Legg for øvrig merke til at nesten ingen av husene har bygget garasje. På den tiden var det fortsatt bilrasjonering, og kjøp av bil var derfor ikke noe den jevne drammenser hadde mulighet til. Bilrasjoneringen ble opphevet først 1. oktober 1960. Den siste store utbyggingen på Åskollen skjedde da Nordbylia borettslag ble etablert midt på 1980-tallet.

Ettersom boligbyggingen skred frem, så fikk også gate- og veinavnene en forankring i områdets nære historie. I Nordbylia ser beboerne rett ned på fjorden, og veinavn som Skonnerten, Barken og Fregatten peker tilbake på seilskutetiden. Brønnbakken ligger på oversiden av Nordbyveien, og området var opprinnelig brønn for Nordby gård. Kanskje er det også noen som husker hoppbakken «Brønner’n», som lå i samme område. Helleristningen, Veideveien og Felleveien tar oss tilbake til steinalderen, mens for eksempel Pedros vei er til minne om den populære sognepresten i Tangen, Peter «Pedro» Lundh. Like populær var dog ikke denne veien tidligere, da den het Glaneren og var oppkalt etter den lille kollen rett ved. Andre veier, som P.C Bjerckes vei, er oppkalt etter tidligere eiere av Glassverket.

Mer fra Dagsavisen