Annonse
Fornøyd: Ordfører i Røyken Eva Norén Eriksen (H) (t.h.) fortalte statsråd Horne (Frp) om kommunens store satsing på forebygging og tidlig innsats i barnevernet. FOTO: PERNILLE VESTENGEN

– Alle burde gjøre som Røyken

Barne- og likestillingsministeren tok en nærmere titt på Røykenhuset, der man har samlet alle som jobber med barn og familier under ett tak.

Annonse
Lokale nyheter

– Jeg skulle gjerne sett at alle kommuner jobbet slik som Røyken. Med det mener jeg fokus på tidlig innsats, satsingen på kompetente ledere og tverrfaglig samarbeid til barnets beste, sier Solveig Horne (Frp), som tok seg god tid i en hektisk valgkamp til å bli mer kjent med Røykenhuset 0-23.

Allerede i 2009 påbegynte Røyken kommune arbeidet med det som nå er kjent som «Røykenmodellen». Tilsynsrapporter hadde vist at de forskjellige, kommunale instansene som leverte tjenester til barn og unge ikke var gode nok til å samarbeide.

– Det skal ikke være sånn at en familie med tre barn, kanskje med flere diagnoser, skal måtte forholde seg til 35 forskjellige mennesker. Og mens de venter på et vedtak, gjerne i det lange og det brede, skjer det ingenting. Barna trenger hjelp her og nå, fastslår kommunaldirektør for oppvekst og utdanning, Helga Tharaldsen.

Tøffe tak

Tharaldsen forteller at det ikke bare var lett å samordne alle tjenestene.

– Det medførte mange tøffe tak, for det var slett ikke nok bare å samle medarbeiderne under samme tak. På et tidspunkt sluttet alle saksbehandlerne i barnevernet, men fokuset var uansett soleklart: Alle barn som trenger det skal få rett hjelp til rett tid, sier Tharaldsen.

Kommunaldirektøren forklarer at avdelingen, som ved prosjektets start gikk med 6.5 millioner i underskudd, har spart store penger på å kutte alle private tiltak og innkjøp av konsulenttjenester. I stedet har de bygget opp kompetanse og systemer innad i kommunen.

Gradvis prosess

Horne tror neppe at alle kommuner er klare for såpass store omlegginger som Røykenhuset har vært gjennom riktig ennå, men tror uansett at man er på vei i riktig retning med den planlagte barnevernsreformen.

Statsråden tror det å flytte flere barnevernsoppgaver over til kommunalt hold, økte overføringer og større frihet vil gi kommunene insentiver til å satse mer på forebygging.

Enkelte, som Mimmi Kvisvik i Fellesorganisasjonen, har dog kritisert at det ikke følger nok penger med prosjektet, og at regjeringen legger fram en barnevernsreform før den nye barneversloven er på plass.

«Drop-in»

Siden omleggingen stemmer godt overens med regjeringens planer for barnevernsreformen, som skal trå i kraft i 2020, ble Røyken – som en av tre kommuner – valgt ut til et prøveprosjekt for endret ansvarsfordeling mellom stat og kommune i barnevernet.

I dag inneholder Røykenhuset 0–23 både barnevern, helsestasjon, miljøbaserte tjenester og familiebaserte tjenester – og hver fredag har de «drop in» for foreldre med spørsmål eller behov for bistand.

Annonse