Nyheter

1700-talls lystgården i Lier

På et jorde i Lier har tida stått stille i 262 år, i alle fall nesten. Stillesholmen fra 1755 er stadig inntakt og i bruk – av tiende generasjon og samme familie.

Bilde 1 av 9

ELISABETH HELGELAND WOLD

En Tesla står på tunet under de mektige eiketrærne, og en gressklipper suser av gårde. Tiende generasjon og nåværende eier av Stillesholmen, Morten Blichfeldt Gjesdahl freser rundt de eldgamle husveggene på sin gressklipper. Det tar en god stund å klippe gresset på eiendommen, slektsarven gjennom flere hundre år. Morten Blichfeldt Gjesdahl er denne ettermiddagen på plass med foreldre og to av sine døtre. Hele familien er knyttet til Stillesholmen, og stolte av at familien har klart å bevare den omtrent akkurat slik det var på 1750-tallet. – Det er et fantastisk sted å eie, samtidig som det er et stort ansvar. Man er egentlig bare forvalter for neste generasjon, sier Morten som bor i Asker. Bruken er jo begrenset, men vi har ofte med venner og familie ut hit på dagsturer.

Huset, en beskjeden lystgård egentlig, sto ferdig i 1755, da den lettsindige Frederik V (1723-1746-1766) var konge av Danmark-Norge og opplysningstiden nettopp hadde fått feste. Stille Christensen (1685–1762) var byggherre og første generasjon på Stillesholmen, men slekten hadde eid grunn på stedet i lang tid allerede. Familien bodde til vanlig i Storgata i Drammen, men gjorde som en del andre velstående borgere; bygde en lystgård på landet. Stillesholmen er fremdeles en lystgård, slik den har blitt brukt i alle år tilbake til 1700-tallet – kun til bruk i sommersesongen, og samme familie har altså eid stedet i 10 generasjoner.

Da undertegnede er på besøk denne sommerkvelden, er tre generasjoner på plass; niende, tiende og ellevte. Christen Stillesen Mellby Gjesdahl og kona Drude Blichfeldt Gjesdahl, sønnen og nåværende eier Morten Blichfeldt Gjesdahl med barna Julie og Anniken (søster Caroline og mamma Anne er ikke med denne dagen). – Vi pleier å holde dugnad i alle fall én gang i året. Messing-pusse-dagen har vi i mai, da Stillesholmen åpner for sesongen. Da har vi storrengjøring med små og store, forteller Drude. På spørsmål om overnatting svarer familien at de har én overnatting hver sommer, det er det hele. Fasilitetene, eller mangel på sådanne, innskrenker bruken av Stillesholmen. – Men vi har tenkt å kjøpe nye madrasser, medgir Morten, så kanskje det blir flere overnattingsdøgn etter det?

I første etasje er det lavt under taket og røffe tømmervegger. Det var her tjenerskapet holdt til. Når man går trappen opp til andre etasje, kommer man til salen. Der har veggene fått tidstypisk barokk-panel, og her er det også langt høyere under taket. To små sovekammers er det også plass til, møblert med tidstypiske møbler.

Gulvene er så skjeve i andre etasje at det nesten er ubehagelig å gå på, men så er de da også originale. Det er fantastisk å vite at på disse plankene har det tråkket folk gjennom fire århundreder. Det kjennes mykt og fint og er fremdeles pent å se på. Kaminen i salen er også original og veldig sjelden. På veggene henger silhuetter og tegninger av forfedrene som har levd sine lystgårdsliv i det samme huset. Christen Stillesen Mellby Gjesdahl forteller stolt om sine foreldre og besteforeldre på Stillesholmen, med innlevelse og begeistring. Og de hadde nok på sin side vært stolte og imponert over hva generasjonene etter dem har fått til. Stillesholmen har de siste årene gjennomgått omfattende restaureringsarbeider, og er et av Liers viktigste kulturminner. Hele anlegget ble fredet i 2000.

Familien legger mye jobb i sitt lystgårdsparadis, men innrømmer at de får litt hjelp til plenklipp. På spørsmål om hva som må til for å eie et slikt sted svarer Morten: – Man må ha tid, vilje og helst økonomi til å eie og drive et slikt hus. Og en ektefelle som er minst like interessert!

Mer fra Dagsavisen