Annonse
Kinosjef Robert Halvorsen sørget i etterkrigsårene for et stadig bedre tilbud til barn og unge. På «Kinoens barnetime» med Onkel Pelle underholdt Arnold Christoffersen med sang og skuespill. Da NRK startet barne-TV på 1960-tallet ble «Kinoens barnetime» lagt ned.

100 år med kommunal kino

Med rekordstort besøk og 15 millioner i overskudd i fjor demonstrerer kinoen sin posisjon – 100 år etter at kommunen kom inn som eier. – En veldig god løsning, kaller sjefen dagens eierdeling.

Annonse
Lokale nyheter

Selv om Drammens første filmfremvisning fant sted i lokalene til den konservative Arbeiderforeningen en maidag allerede i 1901, og en «ordentlig» kino ble etablert i 1906, var det først i 1917 at Drammen Kommunale Kinematografer ble stiftet. I kinomediets barndom kunne hvem som helst med tilgang til prosjektor og noen stoler drive kino, og hele 14 kinoer var i drift før kommunen altså holdt sin første visning i offentlig regi 1. juli – for hundre år siden i dag. Riktignok etter heftig debatt i bystyret, der stemmetallet var 31 mot 29 for kommunal kinodrift. Økonomisk risiko og spørsmålet om offentlig filmkontroll sto sentralt i striden. 30. juni 1917 skrev Drammens Tidende: «Nu faar vi da se, hvordan den kommunale kinodriften klarer det, om den magter at holde programmene oppe, nu da den blir alene paa markedet, uten konkurrance».

LES OGSÅ: Slik hilser byens filmfolk jubilanten!

LES OGSÅ: Her "eier" lærerne avgangselevene med "episk" video

Vinn-vinn

Tiårene som fulgte bød på ulike utfordringer, men kinoen fortsatte å holde grep om publikum. I 1946 kjøpte drammenserne nesten 900.000 kinobilletter, tre ganger så mange som i 2012, og frem til 1961 lå besøket på mellom 700.000-800.000 pr. år. Sin del av æren for at den kommunale kinodriftens gullalder fikk vare lenge skal nok driftige og kreative kinosjefer som Robert Halvorsen ha. Han hadde jobben i 35 år, fra 1946–1981. Men det sier også noe om det oppsiktsvekkende i at kinobesøket i 2016 økte til 400.000 – det høyeste siden Egmont kom inn på eiersiden i 2001. Dagens kinosjef berømmer rommet det privat-offentlige samarbeidet gir ham.

– Det er Egmont/Nordisk Film som er den profesjonelle eier og drifter, og setter standard og krav til den daglige driften, noe jeg mener er en veldig god løsning. Eierskapet mellom Egmont og Drammen kommune er bare vinn-vinn. Kommunen får sikret sine forpliktelser og interesser i forhold til sine innbyggere, og med de resultatene kinoen genererer, sikrer det i tillegg utbytte til kommunen. Det er egentlig ganske uvanlig, kommunal kinodrift krever ofte subsidier, påpeker Johansen. Rådmann Trond Julin kunne i sin første tertialrapport fornøyd notere at det i stedet for budsjetterte 1,5 millioner, tikket inn mer enn 3,8 millioner kroner i utbytte fra kommunens kinoeierskap.

Steinar Johansen ble ansatt som kinosjef i 2004. Bakgrunnen hans var på distributørsiden i SF og Nordisk Film, og han hadde vært i filmbransjen siden 1985. Den nyslåtte administrerende direktøren så for seg å bli i to til fire år.

– Grunnen til at jeg har blitt i snart 13, er at det hver dag er like spennende å komme på jobb. Det dukker opp nye saker som man må ta stilling til, og som må løses der og da, mens gjestene er her, sier Johansen.

LES OGSÅ: Tarzan, Travolta og en avlyst skitur

Fyller storsalen på tyrkisk

Når han programmerer sine seks saler, forsøker han å ha alle målgrupper i sikte.

– Vi sørger for å ha filmer også for dem som liker smalere filmer, men enkelte går ikke mer enn én til to uker. Vårt prinsipp er at alle de smale filmene skal vises, og så er det besøket som avgjør hvor lenge de kan gå, forklarer Johansen, og opplyser at Drammen er en av kinoene i Norge som har det bredeste tilbudet av filmer. Det ikke alle vet, er at Johansen for snart ti år siden begynte å sette opp tyrkiske og Bollywood-filmer med jevne mellomrom. Nå er det visninger annenhver måned av filmer rettet mot drammensere med hjerte for disse landene, og populære filmer på tyrkisk kan lett fylle Sal 1 med 340 gjester, forteller kinosjefen. Også tamilske, litauiske og polske filmer vises jevnlig, og trekker 100–150 seere, kun markedsført gjennom miljøenes egne organisasjoner og nettverk.

– For øvrig har vi et utrolig godt besøk på barne- og familiefilmer i Drammen, blant de beste i landet. Det er også bevisst at vi satser hardt på programmering av disse, med god tilgjengelighet og kapasitet. Det skiller oss nok fra mange andre kinoer, sier Johansen.

Hundreåringens helsetilstand er med andre ord meget bra, framholder han. Siden 2001 har Drammen kino gått fra å være Norges niende største kino til å bli den femte største, målt i besøk.

– Vi setter veldig stor pris på innbyggerne i Drammen som avlegger oss så stort besøk, og som verdsetter kinoen som et kulturelt og sosialt møtepunkt. En omsetning på ca. 65 millioner og et overskudd på ca. 15 millioner i 2016 sikrer både fremtidig god drift og trygge arbeidsplasser, påpeker Steinar Johansen.

I tillegg kan bursdagsbarnet «kles opp» tidsmessig teknisk i jubileumsåret. Etter en stor oppgradering av kiosken i fjor, legges 1,5 millioner kroner i nye stoler, nytt lydanlegg og lerret i Sal 1 i 2017.

Hundreåringens helse

Markeds- og personalsjef Carl Henrik Eilertsen fyller ut beretningen på sin måte – han innrømmer at lokal kinohistorie er et privat interessefelt for ham.
– Alle har et forhold til kino. KinoCity er forholdsvis ung, sammenlignet med tidligere kinoer som har holdt til med storhet i byen over de siste 100 år. Alle salene våre er oppkalt etter tidligere kinoer i Drammen, Saga og Snorre for å nevne to kjente og kjære, sier han.

HER FINNER DU BYARKIVETS FYLDIGE KINOHISTORIE

I desember 2001 stod KinoCity ferdig, med Drammen kommune (33 prosent)  og Nordisk Film biografer (67 prosent) som aksjonærer.

- Ordfører Lise Christoffersen klippet snoren foran festpynta inviterte og presse, med champagneglass. En stor isbjørn-isskulptur prydet foajen, og det ble servert delikat fingermat. I 2011 var det 10 års-jubileum. Da ble det servert tre meter lang marsipankake på snei, og Cola til alle gjester og forbipasserende. Billettprisene var anno 2001 og det gikk tonnevis med popkorn. Barna fikk ballonger, bamser og godteri.

Eilertsen ser utviklingen som har gått som en god illustrasjon på hva kinoen har lyktes med.

- Det er et skille å se fra åpningen til tiårsjubileet: Kommunal stolthet da dørene først åpnet, mens det ti år senere var publikum i fokus, og ingen tegn til kommunalt virke. Men det var heller ikke viktig: Kommune og privaten har et flott kinohus! Da Nordisk Film «overtok» ble det en ny tid, det ble omrokkeringer og nye strategier, forteller han.

Ut forsvant det trygge og rotfestede, og inn kom nye frø. Satsning på kioskdrift, sittekomfort og THX stod sentralt. 

- Det var en klarhet i hvordan kinoen måtte operere for å overleve. Langsiktighet og økonomisk vekst har vært essensielt. Det krevde noen harde grep, og det var tøft kjør i kulissene. Da Nordisk Film (Egmont) kjøpte opp Oslo Kommunale kinoer i 2013, var det nettopp investeringsvilje, omstillingsevne og raske beslutninger som var avgjørende for salget. Etter få år har Nordisk Film Kino gjort seg svært kjent der de er. Publikums ve og vel ved et slikt salg er to uunnværlige og helsebringende byggesteiner. Oppskriften er muligens hentet fra Drammen. Her har det vært suksess, så hvorfor ikke videreføre? spør Eilertsen.  

Hundre år med kommunal kinovirksomhet i en by som Drammen har naturlig nok ikke forløpt uten debatt.

- Man skulle tro at det store debatten på kommunal kino versus privat kino skulle blusse opp igjen etter at Nordisk Film kom med kulepennene til Drammen. Men det ble heller et meningshysteri fra mannen i gata om hvor kinoen skulle ligge. Strømsø eller Bragernes.  Det overskygget all annen debatt. Majoriteten i befolkningen byr seg pent lite om kinoen er eid privat eller kommunal. Kinotilbudet er viktig faktor, men også det sosiale. Det sosiale har hele tiden vært en faktor for kino. Kinokultur er sosialt og dersom kinotilbudet ivaretas gjennom modernisering, mangfold og variasjon på lerretet som det gjør i dag i Drammen så vinner alle tre. Kommunen, Nordisk Film og oss publikum, mener Eilertsen.

 

 

Annonse