Annonse
Stortingsrepresentantene Morten Wold (Frp), Kristin Ørmen Johnsen (H) og Trond Helleland (H) på Brakerøya i forbindelse med at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett lover penger til nytt sykehus i Drammen.

8,5 milliarder til nytt sykehus i Drammen

Regjeringen vil gi lån til nytt sykehus på Brakerøya. 70 millioner skal bevilges i år, mens lånerammen er på 8,46 milliarder.

Annonse
Fremtiden

Det har ikke vært noen lett kamp. Hver gang jeg har sett Siv Jensen det siste året, har jeg sagt Drammen Sykehus, sier stortingsrepresentant fra buskerudbenken Morten Wold (Frp).

Storfornøyde stortingsrepresentanter

Sammen med stortingsrepresentant og parlamentarisk leder Trond Helleland (H) og stortingsrepresentant Kristin Ørmen Johnsen (H), møter han lokalpressen ytterst mot fjorden på Brakerøya, hvor det nye sykehuset skal ligge.

Vi klarte å bygge nytt sykehus uten å legge ned et annet, sier en strålende fornøyd Kristin Ørmer Johnsen.

Hun forteller at hele prosjektet ser ut til å ende opp med en prislapp på over 10 milliarder kroner.

Overraskelsen kom i revidert nasjonalbudsjett, som ble lagt frem torsdag formiddag.

Partikollega Trond Helleland er ikke mindre fornøyd.

Da jeg snakket med Siv Jensen sist, lurte hun på om jeg var glad. Ja! sa, jeg, sier han.

Ørmer Johnsen mener sykehuset vil bidra til å beholde dyktige fagfolk i Drammen.

Det er utrolig viktig for å beholde spisskompetansen som vi trenger her, sier hun.

Det er Helse Sør-Øst som får innvilget milliardlånet for å bygge det nye sykehuset.

Mer enn forventet

Det nye sykehuset i Drammen skal, i tillegg til å være sykehus for Drammen, også være sykehus for Nedre Eiker, Røyken, Hurum, Sande, og Svelvik.

Det skal blant annet gi tilbud om stråleterapi, slik at pasienter vil få et lokalt tilbud, fremfor og måtte dra til Radiumhospitalet i Oslo. Sykehuset vil erstatte dagens sykehus i Drammen, samt Blakstad sykehus.

Når Bent Høie foreslo 70 millioner til sykehuset i 2017, var det mer enn vi hadde forventet, sier Trond Helleland.

Dagens sykehus har en dårlig teknisk tilstand og ikke tilstrekkelig kapasitet. Det er behov for et nytt og større sykehus for å møte befolkningen i Vestre Viken sitt framtidige behov for spesialisthelsetjenester, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie i en pressemelding.

De 70 millionene skal blant annet gå til planarbeid og tomt, opplyser stortingsrepresentantene. Lånerammen på 8,46 milliarder er for perioden 2017-2024, og i 2024 er altså sykehuset ventet å stå klart.

Avfeier bekymringer om grunnforhold og flomfare

Tidligere har det blitt rettet innsigelser mot Brakerøya som lokasjon for nytt sykehus i Drammen, ettersom tomta ligger på leirgrunn.

Det er foretatt nye grunnundersøkelser på tomta, og utfra det politikerne har kjennskap til, skal det ikke være påvist større utfordringer knyttet til grunnforholdene.

Hva med fare for flom på tomta?

Både hundreårsflom og tusenårsflom er tatt høyde for, svarer Trond Helleland.

Planen er å fylle på og bygge opp, slik at vannmassene fra Drammenselva ikke skal kunne trenge seg inn, selv når vannføringen er på sitt høyeste.

En hake

Også Arbeiderpartiet er i all hovedsak positive til at det nå bevilges penger til nytt sykehus i Drammen.

Dette er som forventet, men også veldig bra. Ap vil støtte fullt opp om dette når det behandles i Stortinget, sier stortingsrepresentant og leder av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité Martin Kolberg (Ap) til Dagsavisen Fremtiden.

Det er imidlertid én hake ved sykehusplanene, slik de nå ser ut, ifølge Kolberg.

  Heller ikke nå pekes det på noen form for veiløsninger. Det begynner å haste veldig, hvis ikke vil Drammen bli belemret med trafikk på midlertidige ordninger til og fra sykehuset.

Hvordan tenker Arbeiderpartiet at dette bør løses?

Konkret må det komme i gang en planleggingsprosess som må peke i en annen retning enn at all trafikken går på lokale veier gjennom Lier og Drammen, sier Kolberg.

Hans partikollega på Stortinget, Torgeir Micaelsen, er også godt fornøyd.

Dette var veldig gledelige nyheter, og er veldig bra jobbet fra veldig mange hold, sier Micaelsen.

–  Det som likevel gjenstår, er at det er høyst uavklart hvordan den omfattende veiløsningen skal funke for ikke å få et omfattende veikaos. Og for det andre ser noen ut til å glemme at sykehusene må bære 30 prosent av beløpet selv gjennom opparbeidet egenkapital, og de pengene er ennå ikke på plass. Dermed må sykehusbudsjettene i stort være romslige nok til at man også kan investere i tillegg til den løpende pasientbehandlingen. Det er derfor vi ikke vi ikke kan love store skattekutt, for å være sikre på at vi kan investere det som trengs, blant annet i sykehus, sier han til Dagsavisen Fremtiden.


 

Annonse