Veien mot ekteskapet Viken

I går bestemte Vestfold seg for at det ikke blir noe parforhold med Østfold og Akershus. Men de er gira på Buskerud. Men det vil ikke Buskerud. Vanskelig å skjønne hva som skjer, sier du? Her kommer en slags «Fylkessammenslåing for dummies».

Ole Haabeth, hva vil en slik stor region bety for mannen i gata, egentlig?
– Sånn umiddelbart tror jeg ikke noen vil merke det. Men de som reiser på tvers av fylkesgrensene i dag vil få det enklere når vi får et felles billettsystem. Videregående-elever som vil gå på linjer vi ikke har i Østfold vil lettere kunne gjøre det. På litt lengre sikt vil vi få på plass et bedre vei- og jernbanesystem.

Hva er det egentlig dere snakker om på alle disse møtene som holdes om dagen?
– Vi snakker om hva som må avklares. For eksempel: Vi har forskjellige kollektivselskaper. Hvordan skal dette organiseres? Vi har eierskap i energiselskaper. Hvordan skal dette videreføres? Så er spørsmålet om vi skal ha ett eller flere administrasjonssteder og lokaliseringer. Hvordan blir hverdagen for dem som jobber på Fylkeshuset i Sarpsborg?

Dette er en «prosess», men det sier jo ikke så mye. Hva gjøres, helt konkret, nå om dagen?
– Det viktigste denne uka var svaret fra Vestfold. Nå starter forhandlingene, og vi må drøfte og utrede hvordan det skal bli i framtida. Samtidig er vi nå ute og prøver å informere om det som skjer.

Synes du det er vanskelig å forklare hva som egentlig skjer?
– For de ansatte her på Fylkeshuset er det klart og tydelig. Nå er de som jobber her naturlig nok mer enn gjennomsnittlig interessert, og det hjelper. Det vanskelige her er at vi ikke kan forvente at den vanlige mannen og kvinnen i gata, som ikke har noe å gjøre med fylkeskommunen til daglig, er like interessert. Vi har en stor utfordring her, med å skape interesse for et så stort arbeid.

Hvilke hovedoppgaver skal en slik region ha?
– De oppgavene vi har i dag. Jeg tror en større region kan løse de oppgavene bedre. I tillegg snakkes det om at vi skal ta over flere oppgaver, som for eksempel noen fra Statens vegvesen, ulike direktorater og Fylkesmannen. Men også næringsutvikling og klima- og miljøutfordringer tror jeg vi kan løse bedre på et større og folkevalgt nivå.

Gruppelederne i Senterpartiet i de fire fylkene mener dere må være mer åpne om det som skjer om dagen. Hvorfor skal så mye av forhandlingene foregå på lukkede møter?
– Vi har diskutert det. Det er ikke sånn at alle former for forhandling er offentlig, se bare på lønnsforhandlinger. Men informasjonen fra møtene og diskusjonene blir offentlig underveis, det er ikke sånn at alt er hemmelig til vi har bestemt oss. Det kommer informasjon etter hvert møte, og vi prøver å nå ut bredt med det. Men vi er i en situasjon hvor vi skal trekke og dra, gi og ta, og da synes jeg det er greit at ikke alle betraktninger kan leses i media.

Hvorfor ikke?
– Da må vi veie våre ord på gullvekt. Om det for eksempel blir en hissig tone mellom meg og fylkesordføreren i Akershus, er det dette media vier sin oppmerksomhet på. Men husk altså at alt av resultater er fullt offentlig etter møtene. Likevel må jeg si at jeg ser at det er en del ulemper ved det.

Hva er tidsperspektivet her? Når bor vi i Viken?
– 16.–17. november skal forhandlingsutvalget konkludere, og det danner grunnlag for behandlingen i fylkestingene. Fylkestinget i Østfold skal behandle dette 7.–8. desember. Så vil statsråden og regjeringen legge fram sitt forslag til våren, og Stortinget skal behandle saken i juni, før sommeren og valg. 1. januar 2020 skal den nye regionen være oppe på beina.

Har vi egentlig noe valg?
– Nei, det er egentlig ikke det. Det er såpass klare signaler, både fra kommunalminister Jan Tore Sanner og flertallet på Stortinget om at vi skal ha ti store regioner i Norge. Østfold må være med. Det er egentlig bare et spørsmål om størrelse.

En som bor på Hvaler eller i Halden har kanskje ikke noe spesielt forhold til Sarpsborg, hvor fylkeskommunen ligger i dag. Hva da når et eventuelt regionssenter skal ligge på Lillestrøm eller i Drammen? Hva betyr det for lokaldemokratiet?
– Jeg tror ikke det betyr så mye. Det viktige her er hvordan vi legger det opp. Vi må ha deler av administrasjonen ute i fylkene. Når det kommer til lokaldemokratiet, er det viktig å ha et stort regionting. Her ser vi til Sverige og Västra Götalands-regionen. De gjorde det samme som oss for 20 år siden, og har et ting med 149 representanter. For folk flest er det viktig alle kommunene har sin representant, sin mann eller kvinne. Skrumper vi på tinget blir det større avstand mellom politikerne og befolkningen, og det er ikke bra. Jeg mener vi må ha et stort regionting.