Ungdomslivet som raknet

Nordlendingen er en del av FFK-laget som midt i juni vant NM for gatelag. Og hvilken bragd det var for Myrholt og lagkameratene! For bak suksessen og jubelbrølene skjuler det seg en svært mørk fortid. Mange av spillerne vet knapt hva et normalt liv i voksen alder er for noe. Det gjelder også Raymond Myrholt fra Nordreisa.

– Det jeg angrer mest på er at jeg gjorde ting som sendte meg i fengsel i til sammen tre og et halvt år. Sønnen min er i dag 17 år, og det er ikke tvil om at det var unødvendig bortkastet tid bak murene. Så mye dumt jeg gjorde for å havne der, slår han fast under intervjuet med Dagsavisen Østfold i kafeen på Fredrikstad Stadion.

Trygg oppvekst

Han kikker bort på nabobordet og lar tankene strømme. Der sitter A-lagsgutta i klubben – enkelte med flere titall kamper i eliteserien. Noen av dem har spilt ungdomslandslagsfotball. Og de fleste av dem lever av å spille fotball i dag. De suger fortsatt på karamellen etter sesongens første ligaseier – humøret er på topp og selvtilliten i full fart på vei tilbake. Raymond Myrholt kjenner følelsen.

Mer enn 20 år er gått siden alvoret startet for den fotballglade tenåringen, som levde et ubekymret og beskyttet liv under trygge rammer i sin kristne familie. Han hadde spilt fotball siden barneskolen, som så mange andre, og var nå som 16-åring både en fast del av Nordreisas juniorlag i regionens beste serie samt en hyppig anvendt spiller for klubbens 3. divisjonslag. Han flyttet hjemmefra. «Byen» var stedet. Tromsø, hvor han skulle bli lærling. Der tok det ikke lang tid før drikking og festing ble viktigere enn både skole og fotball.

– Det tok mer og mer over livet mitt. Jeg fikk et alkoholproblem. Så ble det hasj, og senere sterkere stoffer, forteller han.

Sendte mann på sykehus

Myrholt ble avhengig og tung misbruker av amfetamin i midten av 20-årene. Da var fotballgutten mange kjente ham som for lengst borte.

– Det førte jo med seg en del ting jeg aldri skulle ha gjort. Vinningskriminalitet, som biltyveri og innbrudd, i desperat jakt på penger og stoff. Men det verste jeg har gjort rammet et enkeltmenneske og ga meg en voldsdom. Jeg julte opp en person så kraftig at jeg sendte vedkommende på sykehus i 14 dager. Og så må du legge til all uroen jeg ga familie og venner.

– Gnager den voldsepisoden deg fortsatt?

– Det hender jeg tenker på det. Selvsagt angrer jeg. Men du må ta det ut og tilgi deg selv før du kommer ut av fengsel for å kunne starte på nytt.

Familien vet Myrholt at han har vært en belastning for. «Jeg har ikke vært den enkleste å ha med å gjøre», som han selv beskriver det. Ingen skulle tro i guttedagene at han kom til å bli det. Men mens hans ene søster har levd 16 år som yrkesmilitær og har to perioder i Afghanistan bak seg, gikk Myrholts eget liv helt skeis.

– Jeg kunne gjøre hva jeg ville med livet mitt, men valgte feil, erkjenner han.

Ny start

Nå har Raymond Myrholt imidlertid vært nykter fra narkotika i over ett år. Det er det lengste han noen gang har klart. Flere ganger har han vært på rett vei, men gått på en «sprekk».

– Jeg merker veldig godt hva nykterheten gjør med selvtillit, ytelsesevne og mestringsfølelse. Og nå tror jeg helt ærlig at jeg skal klare dette. Jeg er veldig motivert, og har flere grunner til det.

Gatelagene i Tromsø og Fredrikstad tilegner han avgjørende betydning for at han har kommet seg dit han er i dag – som nybakt norgesmester for gatelag med rødbuksene. I Tromsø-tiden trakk han sågar i landslagsdrakta på gatelagnivå.

– Det er en fast aktivitet å gå til og et sosialt miljø som fanger deg opp. Her er sunne verdier. Det gir sosial mestring og gjør det lettere å bygge seg et liv etterpå, forteller Myrholt, som i drømmene sine blir fotballtrener for barn og ungdom for å kunne gi tilbake.

– Unge er enklest å påvirke, vet jeg av egen erfaring.

– Nå skal jeg på bankett, dette har ikke sunket helt inn. For meg er det som om jeg har vunnet cupgull med FFK. Jeg vil gjerne takke alle som har gjort dette mulig, slutter han, og får trampeklapp fra A-lagsgutta på vei ut kafédøra på Stadion.