Annonse
Slik skisserer mulighetsstudien at det nye senteret på Grønli kan se ut fra Rolvsøyveien. Et bygg i størrelsesorden 25.000 kvm, med gater mellom og parkering i kjeller. l. ILLUSTRASJON: SJ ARKITEKTER/Kristine Dave-Amundsen

Store planer for p-plassen på Grønli

Fra en stor og trist parkeringsplass til en ny og urban bydel – tett på framtidas buss og tog. Dette er planene for «nye» Grønli.

Annonse
Fredrikstad24

Det er fra før av store planer for området på Grønli i Fredrikstad. Ny jernbanestasjon kan havne her, det samme kan ny bussterminal. Men det stopper ikke der.
Eier av selskapet Hassingveien 40 AS, Halden Kommunale Pensjonskasse, ser nemlig store muligheter med eiendomsmassen de kjøpte tidligere i år. Da kjøpte de Bayard-bygget (hvor blant annet Rema 1000 holder til), og den tilhørende parkeringsplassen på Grønli.  

Mat, handel og boliger?

Gjennom eiendomsselskapet Hassingveien 40 Eiendom AS har de engasjert Newsec Asset Management, et rådgivningsselsap innen eiendom, som nå har laget en mulighetsstudie i samarbeid med SJ Arkitekter.
Planene må kunne kalles et realt ansiktskløft for Grønli-områet. Mulighetsstudien sisserer opp en transformasjon av  plassen til et levende senter med handel, arbeidsplasser, spisesteder og møteplasser. Og kanskje boliger. Det er snakk om et tre etasjers bygg med parkering i kjeller.
– Ut fra de gjeldende reguleringsplanene for området har vi nå utarbeidet en mulighetsstudie, og har bedt om en forhåndskonferanse med Fredrikstad kommune. Vår oppdragsgiver, Halden Pensjonskasse,  ser et stort potensial i prosjektet, eiendommen er svært sentral og nær til en tenkt jernbanestasjon og bussterminal, sier Bendik Strand Skaslien, eiendomsdirekør for Newsec Asset Management. De har som oppgave å forvalte Bayard bygget, men også å se muligheter for meravkastning på den aktuelle eiendommen.
Når det kommer til kostnadsrammer, er dette vanskelig for Strand Skaslien å gå i detalj på.
 – Det er snakk om et bygg i størrelsesorden 25.000 kvm. Vi kan dermed anta at investeringen vil være betydelig, i området 300-400 millioner kroner, avhengig av endelig løsning. Dette vil imidlertid bli prosjektert og kvalitetssikret nærmere hvis man går videre med prosjektet, forklarer han.

Rema 1000 positive

Planen er at Bayard-bygget vil stå som i dag, men likevel integreres i større grad med de nye planene, med torv, gater og smug mellom de ulike delene av eiendommen.
– Vi er i tett dialog med Rema 1000, som er svært positive til planene. Vi vil hensynta alle eksisterende leietakere i Bayard-bygget, men det kan være aktuelt å se på mulige grep i underetasjen, hvor Rema 1000 holder til i dag, sier Strand Skaslien.
Området er regulert for næringseiendom, men utbygger ønsker å se på muligheten for boligutbygning i kombinasjon med næringsbygget. Det vil Strand Skaslien diskutere med kommunen.
– Mulighetsstudien vi nå har laget følger gjeldende reguleringsplan. Men vi har sett at det er mye næringseiendom ledig i Fredrikstad, og det kan derfor også være aktuelt med boliger i øvre etasjer. Hvilken type boliger det er snakk er for tidlig å si noe om foreløpig, sier han.

I møte med kommunen

Slik planene nå foreligger, vil antallet parkeringsplasser dobles. Det er tenkt to nivåer med parkering under bygget, med forretningsvirksomhet på gateplan og kontor eller bolig i bygget ellers. Ankomst vil være via rampe fra Hassingveien.
I studien er det også lagt opp til at veien kan åpnes mellom Hassingveien og Freskoveien.
– Vi vil nå diskutere prosjektet på forhåndskonferansen med kommunen. Vi ser fram til å høre deres tanker og ønsker for planene. Vi vil være svært lydhøre i møtet og ta med innspill derfra, sier Strand Skaslien.
I anmodningen om forhåndskonferanse med kommunen gjøret det klar at de blant annet ønsker å avklare fordeling av parkeringsplasser, muligheten for parkeringsanlegg i Bayard-bygget, tilkomst og veier samt muligheten for å etablere boliger.
– Deretter vil kommunens tilbakemeldinger innarbeides i prosjektet, før strategien legges for den videre utviklingen, og saken behandles på styremøtet hos vår oppdragsgiver, forklarer Skaslien.
– Vi kan ikke tegne noen tidsplan på dette tidspunktet, men har et toårsperspektiv når det gjelder byggestart. Dette er selvsagt ikke helt avklart. Planen må styrebehandles og vedtas, og det avhenger blant annet av prosessen med kommunen, så vel som interessen fra næringslivet for fremtidige leieforhold forklarer han.

Annonse