Annonse
VENTER SPENT: UDIs leder for Ankomstsenter Råde, seniorrådgiver Knut Jostein Berglyd, får torsdag neste uke svar på om gigantmottaket består eller ikke, når statsbudsjettet legges fram. Her er han avbildet ved en tidligere anledning.

Skjebneuke for ankomstsenteret

Neste uke avgjøres det gigantiske flyktningmottakets skjebne, når regjeringen legger fram statsbudsjettet. Rundt 100 ansatte venter i spenning i Råde.

Annonse
Fredrikstad24

– Alle her er like spente på dette som jeg er. Regjeringen holder tett om premissene for videre drift av ankomstsenteret fram til resten av statsbudsjettet legges fram 12. oktober, sier UDIs mann ved Ankomstsenter Råde, Knut Jostein Berglyd.

Kostet 50 mill. i året

To år er gått siden Norge fikk kjenne på følgene av den verste flyktningkrisen Europa har stått overfor siden 2. verdenskrig. Strømmen av flyktninger, spesielt fra Syria, var så stor at et hastemottak ble etablert i Råde på tre uker – rustet til å ta imot 500 flyktninger daglig og med soveplass til det dobbelte. Høsten 2015 var kapasiteten også sprengt.

I perioder som fulgte sto imidlertid mottaket bortimot tomt, og forvandlet seg til et pengesluk. I fjor vår opplyste UDIs Christian Wisløff til Dagsavisen Østfold at det kostet UDI minst 50 millioner kroner årlig å ha operativ drift samt en god nok beredskap ved senteret i Råde.

Situasjonen i dag

I dag varierer det daglige belegget fra 30 til 45 innlosjerte, som etter hensikten enten skal videre til ordinære mottak eller returneres innen to-tre døgn. Opptil 15 nye ankommer daglig – hovedsakelig flyktninger fra Eritrea og Syria, men også fra land som Afghanistan, Irak, Tyrkia, Venezuela og Colombia, opplyser Knut Jostein Berglyd. Kapasiteten er 50, med kontinuerlig mulighet for å skru opp beredskapen.

Rundt 100 ansatte innen blant annet helse, politi, vakthold, catering og renhold er per nå knyttet til ankomstsenteret. I teorien kan de stå i fare for enten å miste jobben eller få andre oppgaver dersom senteret ikke er med i statsbudsjettet.

– Effektivt

UDIs klare budskap har lenge vært at senteret er en effektiv ressurs som bør opprettholdes.

– Vi har ikke endret syn. Det er viktig å unngå det som skjedde for to år siden hvis en ny krise skulle oppstå. Et slikt ankomstsenter var jo under planlegging en del år, men oppsto som følge av en krise. Vi har senere puttet flere funksjoner inn i senteret og fått det til å fungere godt og effektivt, som for eksempel ved relokaliseringen av flyktninger i Europa fra januar til juni i år. I den perioden tok vi imot 1.250 personer, hvorav 97 prosent fikk innvilget opphold. For en del av dem tok det bare to uker fra de landet på Gardermoen til de var plassert i ordinære mottak eller allerede har fått permanent oppholdstillatelse. Det er både effektiv pengebruk og en human og effektiv måte å drive asylbehandling, påpeker Berglyd.

Forlenget avtalen

Kontrakten med Råde kommune fra 2015, en midlertidig brukstillatelse, er nå forlenget med ytterligere et år. Samtidig er en ny reguleringsplan for bygget under arbeid – med sikte på at ankomstsenteret skal bli værende på permanent basis.

– Det er det vi planlegger for, men det er klart folk tenker på jobbene sine, sier Berglyd.

I fjor sommer foreslo Sykehuset Østfold i en dialog med UDI at ankomstsenteret på sikt bør kunne benyttes som et nasjonalt beredskapssenter, noe det allerede i stor grad er rigget for.

Justis- og beredskapsdepartementet har avslått å kommentere saken før statsbudsjettet legges fram. Da statsråd Sylvi Listhaug (Frp) rett før jul i 2015 la sitt første offisielle besøk til nettopp ankomstsenteret, sa hun følgende til Dagsavisen:

– Senteret skal vi beholde, og det skal ha den samme funksjonen som det har i dag, altså være det stedet flyktningene kommer til først.

Landets andre ankomstsenter for flyktninger i Sør-Varanger har stått tomt lenge. Der har UDI i dag kun en beredskapsbemanning med driftsoperatør.

Annonse