Annonse
Jakter torsk: Fra venstre forsker Even Moland, fylkesbiolog Atle Haga og fylkesordfører Ole Haabeth jaktet kysttorsk på Hvaler fredag. Bestanden er historisk lav, og forskerne vet ikke om det er mulig å gjenreise den. ALLE FOTO: ELISABETH SKOVLY

Lite å se til kysttorsken

Hva har egentlig skjedd med kysttorsken, som nå er på et historisk minimum? Det prøver forskerne ved Havforskningsinstituttet å få svar på når de nå jakter den på Hvaler.

Annonse
Fredrikstad24

– Du er nesten like god på dette som på stemmefiske, spøker informasjonsrådgiver Fredrik Norland med fylkesordfører Ole Haabeth der han navner fisker i balja ombord på forskningsfartøyet G. M. Dannevig.

Men dette fisket er av en litt annen type. Vi jakter nemlig kysttorsken i Hvaler-skjærgården utenfor Skipstadsand. Sola skinner fra skyfri himmel og havet ligger helt blikk stille.

– Kysttorsken har gått betydelig tilbake i hele Skagerrak de siste tiåra, og spesielt langs Østfold-kysten. Det sier Atle Haga, fylkesbiolog i Østfold.

Sammen med blant annet fylkesordføreren besøkte han Havforskningsinstituttets forskningsfartøy på Hvaler fredag. De er faglig ansvarlig for prosjektet «Krafttak for kysttorsken» (se fakta).

– Vi har en lang tradisjon for både sports- og næringsfiske av kysttorsk, og det vil være trist om den forsvinner, sier Haga.

Dårligere bomiljø

Forskerne ser nå nærmere på om det finnes plasser langs kysten hvor det er mye torsk.

– Finner vi steder med spesielt mye kysttorsk, kan det være aktuelt å frede disse områdene, sier Haga.

Kysttorsken trives i tang og tare, for der finner den både mat og skjulesteder. Men forgrening kan påvirke tang og tare negativt i form av at vannet blir mørkere. På den måten når ikke sollyset gjennom vannet, og vekstgrunnlaget blir dårligere. Det er dårlig nytt for torsken.

– Vi jobber jo med å redusere forurensningen fra både Glomma, Haldenvassdraget og Vansjø-vassdraget. Det gjelder både kloakk og vannbruk i private husholdninger. Men det er ikke gjort i en bråvending, sier Haga.

Håp fra Øresund

Ombord på forskningsfartøyet finner vi forsker Even Moland fra Havforskningsinstituttet. I flere dager skal de jakte torsken i åleruser rundt om på Hvaler.

–Det er en historisk lav bestand av kysttorsk nå. Den har faktisk aldri vært lavere, sier han.

Gjennom samarbeidsprosjektet som de er ansvarlig for, skal det til sammen brukes 1,9 millioner kroner på forskningen i 2017 og 2018.

– Grunnen til at torsken forsvinner kan være endringer i økosystemene, som gjør forholdene mindre gunstig for dem. Det er faktisk ikke sikkert vi kan gjenreise bestanden, sier han.

– Men ..., er han hurtig med å skyte inn: – ... vi ser av forskning fra Øresund, hvor det har vært forbud mot garn- og trålfiske siden slutten av 60-tallet, at det finnes en kraftig bestand som vokser der. Det kan gi oss et hint om hva som kan «virke», forklarer han.

Hvor kommer de fra?

Med en liten stålbåt suser han og kollega Petter Baardsen, stasjonssjef Forskningsstasjon Flødevigen, ut for å sjekke ålerusene de la ut kvelden før. «Heldigvis» for frammøtt presse og folk fra fylkeskommunen, var det en liten torsk, årsmodell fjorårets yngel på knappe 22 centimeter, i den ene rusa. Det er slett ikke alltid de har sånn flaks.

– Vi tar en vevsprøve av torsken for å sjekke hvilken bestand den tilhører. Det er viktig, fordi vi må vite hvor den kommer fra. Er det en Nordsjø-torsk som har kommet hit, eller er det en kysttorsk som hører hjemme her, forklarer han, mens han klipper av en liten bit av torskens halefinne. Den skal brukes som vevsprøve.

– Om den er lokal er jo det bra, for da finnes det en lokal bestand her, forklarer han.

Videre merkes torsk som er av en viss størrelse, før alle slippes ut igjen.

– Vi håper jo dette prosjektet fører med seg noen svar. Både på hvorfor bestanden er så liten, og hva vi eventuelt kan gjøre for å få den opp igjen, sier Ole Haabeth.

Annonse