Lekent juleeventyr fra Fredrikstads gater

– Jeg elsker å male akvareller, og liker å dikte og lage historier. Det går i fantasi hele tida oppe i hodet mitt, sier Ingebjørg Hokholt om debutboka.

Eventyret er lagt til en fantasiutgave av Plankebyen, med smånissen Gulian og katten Gulbrand som hovedpersoner.

– Gulian møter svanene og rottene, han går i byen og møter en hund – og han forstår at menneskene ikke kan se ham. Til slutt møter han katten, som blir hans venn, og får være med den hjem der de lager jul, røper Hokholt.

På veien dit møter smånissen på nok av utfordringer som holder spenningen og brodden i historien ved like, uten at handlingen skal røpes ytterligere.

Lang prosess

Ingebjørg Hokholt er utdannet billedkunstner og formingslærer, og det var først da hun flyttet til Fredrikstad for fem år siden at forfattergnisten i henne ble tent.

– Jeg gikk rundt i byen og var akkurat som en turist, som lot meg imponere av byggverk og de flotte svanene her i Fredrikstad. Jeg brukte disse opplevelsen til å dikte dette juleeventyret.

Prosessen høres kanskje enkel ut, men det har tatt fem år med periodevis mye arbeid for å få prosjektet i mål.

– Det har vært veldig spennende, for når man jobber så lenge med en ting ser man seg litt blind på om det er bra eller dårlig. Men jeg kunne ikke bare legge det i skuffen og si at jeg ikke gidder likevel, forteller Hokholt.

Måten boka ble til på er kanskje litt uortodoks. Her var det nemlig bildene som ble laget først, for så å bli fylt med tekst.

– Da jeg lagde boka satte jeg jo bare i gang og malte i formatet jeg liker å male i, men da jeg var ferdig med bildene og kontaktet forlaget fikk jeg beskjed om at formatet var for stort. Samtidig har denne «feilen» blitt til et ålreit poeng, sier Hokholt.

Juleglad

I disse dager er hun nemlig ute og leser fra boka, og da bruker hun de store originalmaleriene aktivt.

– Jeg viser bildene slik at barna kan se historien i stort format. Da kan jeg i tillegg ta med bilder jeg ikke fikk plass til i boka, og det er også litt artig, for da kommer alle tegningene til nytte, forteller Hokholt.

– Det er veldig gøy å lese for barna, og spesielt den delen av historien der Gulian ser etter bestefaren sin i byen og speiler seg i en julekule. Da blir barna veldig nysgjerrige og kikker opp, og jeg har faktisk opplevd at et barn gikk bort til en julekule etterpå og prøvde å speile seg. «Er jeg der inne?», liksom, smiler Hokholt.

Nettopp julehøytiden er en viktig del av forfatteren og billedkunstnerens privatliv også.

– Jeg er sammen med en kar som har fire barn og elleve barnebarn, og hver jul pleier jeg å lage om atelieret mitt til et juleverksted. Da samles vi alle for å lage forskjellige dekorasjoner. Jeg syns det er veldig gøy å leke, og ekstra morsomt i jula.

Hokholts håp er at hun neste år får mulighet til å lese høyt fra boka på biblioteker. Noe av formålet med å gi ut eventyret er nemlig å så en kreativ spire hos andre.

– Noen mener jeg burde vise historien på Powerpoint, men jeg tenker at det er nettopp det jeg ikke skal. Det skal være håndlaget og enkelt, og på den måten kan jeg kanskje inspirere barn til å begynne å tegne og male selv, slutter hun.