Jernbane-hva-for-noe?

Det er en vel kryptisk tittel på saken som formannskapet i dag skal behandle. Hva handler det egentlig om? Og det må da gå an å skrive dette på en litt mer folkelig måte?

– Haha, dette var vanskelig å forstå. Og jeg har jobbet i Skatteetaten i mange år, så jeg brukte et komplisert språk selv, forteller Inger Brevik. Hun ser på sakspapirene.

– Det er ikke alle politikere som er så glupe heller, så det er ikke sikkert de skjønner alt heller, ler hun.

En plan for planen

Intercity-utbyggingen er en stor, viktig – og vanskelig – sak i Fredrikstad. Store valg som vi skal leve med i mange, mange år, skal tas, og både myndigheter og lokale politikere jobber på spreng.

Vi har utfordret ordfører Jon-Ivar Nygård til å prøve å forklare, så pedagogisk som mulig, hva det egentlig handler om.

– Saken «Fastsetting av planprogram for utarbeidelse av detaljregulering med konsekvensutredning for InterCity dobbeltspor Haug-Seut, Østfoldbanen Forslagsstiller: Bane NOR» skal opp i formannskapet torsdag. Er det meningen at folk skal skjønne hva dette handler om?

– Ja, det er jo egentlig det. Men jeg skjønner hvorfor du spør. Det er en tittel som på mange måter er litt fremmedgjørende. Det viktige begrepet i denne tittelen er planprogram. Det er en plan for planen. Der skal man finne ut hva man skal belyse. Hva trenger vi svar på. Det skal egentlig være et verktøy for at folk skal få mer innflytelse, sier Nygård.

– Men skjer det, når man ikke skjønner hva det står her?

– Å, ja. Om du leser alle innspillene som er kommet, så ja. Det skal sies at Bane Nor har vært flinke til å la de berørte og andre interessenter får komme til. Utfordringen her er at det er det det heter. I saker som dette må vi forholde oss til lovverket, og da heter det detaljregulering, konsekvensutredning, planprogram og så videre, forklarer Nygård.

Men han har likevel stor forståelse for at mange kan oppleve det som vanskelig. Og han innrømmer at ei heller han alltid skjønner alt.

– I våre dager har vi Google, og der finner man svar på det meste, ler han.

I tillegg til saksframlegget på fire sider, kommer selve forslaget til planprogram, skrevet av Bane Nor, som er på over 60 sider, og et 60-siders sammendrag av innspill. Med den passende, upedagogiske tittelen «Sammendrag av og kommentarer til uttalelser til varsling av oppstart og offentlig ettersyn av forslag til planprogram». Puh.

– Kommer ikke utenom

Selve saken handler altså om at Formannskapet, og senere Bystyret, skal godkjenne Bane Nors forslag til plan for planleggingen av jernbanen.

– Skulle jeg satt en enklere tittel kunne det vært noe sånt som «Godkjenning for plan for planen for å bygge dobbeltspor mellom Haug og Seut. Men vi kommer ikke utenom de begrepene, forklarer Nygård.

Sporet videre mot ny jernbane er grovt skissert slik etter at planprogrammet er vedtatt:

– Da starter vi med reguleringsplan og konsekvensutredning. Det betyr en detaljert beskrivelse av arealer som skal brukes, hvor det skal bygges og så videre. I konsekvensutredningen skal, som tittelen tilsier, vi se på hvilke konsekvenser Intercity kan by på. Når reguleringsplanen er ferdig, etter både høring og vedtak, rundt slutten av 2018, begynner Bane Nor med konkrete byggeplaner. Da får de penger over statsbudsjettet, og vil bygge i tida 2020–2024 – om alt går etter planen, sier Nygård.

Han har et godt tips til dem som synes jernbanesaken er vanskelig.

– På Bane Nors nettsider ligger det god informasjon, lett tilgjengelig. Der finner man forklaring på det meste, sier han.

Strykkarakter

Det er ikke bare Inger Brevik som synes saken høres vel komplisert ut. Elena Löllke, som soler seg i finværet på Flesketorvet, rister på hodet.

– Jeg skjønner av tittelen at det handler om ny jernbane. Men dette er ikke bra språk. Det er rett og slett dårlig norsk, sier Löllke, som selv er lærer.

– Hadde du vist dette til elevene hadde de blitt rimelig demotiverte, sier hun.