Hun tar sjarmøretappen til Østfold

Olsen er en av flere programlederne for NRK Sommertoget, som skal gjennom 118 kommuner i sommer, og hun tar etappen Bø–Sarpsborg i uke 33.

Gratulerer med kul sommerjobb!

– Tusen takk! Det er så kult. De ringte meg fra NRK i jula, faktisk. Da hadde jeg akkurat tenkt: «Hm, hva bringer det nye året», og så kom den telefonen. Det blir helt rått, og minutt for minutt-TV er jo noe av det kuleste NRK driver med.

Er NRK helt hekta på sakte-TV?

– Jeg tror svaret er ja. Helt siden Bergensbanen Minutt for minutt, Hurtigruta og sommerbåtens start har folket omfavnet sakte-TV.

Hvordan blir det på tur med Sommertoget?

– Først og fremst blir det trangt og utfordrende med så mye folk og utstyr på ett tog. Men jeg gleder meg til å se Norge fra jernbanelinja. Da jeg fikk vite at jeg skulle få slutten av ruta, sjarmøretappen, fra Bø til Sarpsborg holdt jeg nesten på å tisse på meg! Det var så stas. Det er sent på sommeren, jeg er brun og vi er kvitt eventuelle barnesykdommer i produksjonen. Å, tenk for et høydepunkt det blir når vi kjører over fylkesgrensa til Østfold. Jeg må jo lese meg opp på de andre stedene, men i Østfold kjenner jeg folk, og da kommer jeg hjem. Da senkes hvilepulsen og humøret og kjærligheten stiger.

Nest siste stopp blir Råde, din hjembygd. Hva kan du love Råde-folket, og hva håper du sambygdingene stiller opp med?

– Jeg vet at folk fra Østfold byr på seg selv. Jeg håper å se en haug med kjentfolk, familie og ellers hele bygda og resten av Østfold når vi kommer til stasjonen. Vi skal ha en Sommeråpent-sending fra den nye, fine stasjonen i Råde, og det blir stort. Så tipper og håper jeg vi får se noen korps, traktorer, motorsykler og hunden min.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Balansekunst av Rohinton Mistry. Den boka har blitt med meg gjennom mange år. Jeg har lest den bare to ganger, men fordi det var den første boka som jeg kunne «lukte» og føle på kroppen, så klarer jeg ikke glemme den. De forskjellige historiene i boka gjør at jeg blir kasta mellom fortvilelse og oppgitthet, og jeg følte meg helt tømt for krefter og full av følelser gjennom hele greia. Også er det så bra fortalt og skildra! Skulle ønske jeg kunne skrive som Rohinton Mistry.

Hva gjør deg lykkelig?

– Når det er fullstendig kaos med familie og venner på middag hjemme hos søstera mi. Bikkjene veksler mellom å leke og ta livet av hverandre, det er hele tida fire-fem historier over middagsbordet, noen diskuterer og andre bare ler.

Hvem var din barndomshelt?

– Jeg har to søstre, som er fem og sju år eldre enn meg, og jeg ville alltid være som dem. Så når de kjørte moped, gjorde jeg det og. Det var bare det at jeg var 11 år.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Alt jeg ikke kan. Resultatet er at jeg måtte ta jegerprøven fordi svogeren min har det og kunne dra på skytebanen, og at jeg tok motorsykkel-lappen fordi forloveden min kjørte motorsykkel.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Om det hadde hjulpet at jeg gikk i et tog slik at barn ikke døde i krig eller av sult, så hadde jeg gått i det toget.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Samboeren min, Marcin. Vi er nyforlova, og jeg vet at han ville fått meg trygt ut.