Humorkongene frykter revylivets død: - Vurderer å ta inn en lærling

– Jeg fikk med meg manus og dro ned til Rhodos i 14 dager, og da jeg kom hjem var det ikke mer enn en uke til jeg skulle på scenen for aller første gang, sier Atle Jensen om sitt møte med scenekompisen Pål Nielsen.

Dette var i 1991, og Nielsen var allerede en dreven revyartist og -forfatter som var i beit for en som kunne fylle rollen som Hvaler-indianer på Røde Mølle.

– Det var for så vidt en ganske stor rolle også, så det var fullstendig uansvarlig av oss. «Lykke til», sa vi, humrer Nielsen.

Utdøende rase?

Og siden har de to vært uatskillelige på diverse scener i Nedre Glomma. Først som «3 kæll» sammen med Øivind «Raymon» Johannessen og siden sammen med Roger Amundsen som «Fredrikstadguttane».

– Vi må vel ha gjort mellom 1.500 og 2.000 forestillinger sammen, mener Nielsen.

Pål er den største veteranen, og har holdt på siden midten av 70-tallet. På den tida var revy i vinden, og store navn som Carsten Byhring ble hentet inn til forestillinger i Plankebyen. Nå mener radarparet at kunstformen er på vei ut.

– Det synes jeg er litt trist i en by med dype revytradisjoner. Her holder vi på ennå, mens andre byer har gått mer og mer over til stand up fordi revy ikke er moderne, og nå er jeg 53 år og den yngste som driver med revy i Østfold.

– Vi har snakket om å ta inn en lærling eller to rett og slett, for å føre tradisjonen videre, sier Jensen.

Produktive

De siste 12 årene har de hatt minst to produksjoner i året, et sommershow på Båthusteateret og julebordshow på ulike scener. Men lei blir de aldri, selv om noen av karakterene tærer på.

– Jeg har gravlagt flere, blant andre Harry Pæddekummen, selv om vi har gjenopplivet ham flere ganger. I gamle dager var det veldig mange monologer, men nå har vi begynt å kjøre figurer sammen, som for eksempel Arne Bajasen og Rune Beige. De funker godt sammen fordi de er veldig ulike, sier Nielsen.

– Det som oftest blir morsomt er selvopplevde historier og figurer. Å konstruere en historie blir ikke like morsomt som når du karikerer en sann historie og drar på litt. Alt vi gjør kommer jo fra virkeligheten, men de fleste vet jo ikke at figurene er basert på dem. Og de som vet, skjønner nok at vi gjør det med kjærlighet, legger Jensen til.

– Drømmer om å få det til

Og nettopp det mener de er noe av kjernen til god humor.

– Du plukker jo sider fra folk, som gjør at man kan tro man kjenner igjen en person. Det er da figuren treffer, hvis folk tenker at det må være han fra skolen min eller naboen, sier Jensen.

Og selv om gutta har stått på scenen i henholdsvis 26 og 42 år, føler de seg på langt nær ferdig utlært.

– Jeg går og drømmer om å få det til, å kunne sette seg ned og dunke ut en tekst som man med en gang kjenner at sitter, og kunne gjøre det gang på gang. Som en fotballspiller som får 20 baller på 16-meteren og dunker alle i det samme krysset fortløpende, men det skjer jo ikke. Så jeg føler at vi ikke har lagd det vi skal lage ennå, sier Nielsen, til tross for at han har over 100 sceneproduksjoner bak seg.

«Bordkomiker»

I alt gutta framfører er det et snev av alvor, og de tror det er noe av hovedårsaken til at de fyller Båthusteateret år etter år.

– I år hadde vi «Gjør Fredrikstad greit igjen», Trump, melde Fredrikstad ut av Norge, misnøye. Det å gjøre en Trump-revy på lokalt plan tror jeg folk syntes var en morsom vri, og så ligger det en del alvorlige tanker bak. Misjonen med det vi driver med er å fortelle Fredrikstad-folk og alle andre at livet foregår der du er, og at det er helt greit, sier Nielsen.

Privat er de to ganske forskjellige. Mens Atle er den utadvendte typen som alltid har en vittig kommentar i ermet, er Pål en roligere fyr som liker seg godt i skriveverkstedet på Holmen.

– Atle er en bordkomiker, Han er veldig morsom i selskapslivet, rundt et bord, med folk. Jeg er sosial hvis jeg legger den siden til, men jeg trenger tid alene. Jeg tenker og grubler og får det ut der, sier Nielsen og peker på et papir han har liggende foran seg.

– Det er Pål som skriver det folk ler av, legger Jensen til.

Etter 12 år med Båthusrevyen passerte de i år 90.000 solgte billetter totalt. Målet er å bikke 100.000 til neste år.

– Da må vi vel nesten spandere en øl på besøkende nummer 100.000, smiler Jensen.