Fredrikstad

Historien om hvor vi er fra

Hva har Gubben i dær’n, Brudesenga, Dritærpællen, Rumpa, Ræva og Dogata til felles? De er bare noen av over 500 kuriøse stedsnavn Lars Ole Klavestad tar for seg i sin nye bok. Her kan du stemme på din favoritt!

Det er en koloss av ei bok. «Fra Fredagshølet til Isegran – historiene om de mest forunderlige stedsnavnene i Fredrikstad, Hvaler og Råde» måtte bli stor. Forfatter Lars Ole Klavestad har nemlig sanket og systematisert stedsnavn siden han var barn. Hva heter det her, og hvorfor? Nå, 25 år etter, har han plukket ut noen skikkelige godbiter fra de over 50.000 lokale stedsnavnene han har samlet.

På grensa til flaut

Vi kjenner vel alle til stedsnavn vi nesten blir litt flaue av å si. Hva er det egentlig med Østfold og merkelige navn?

– Det er mye humor i mange stedsnavn. Det jeg har sett, er at spesielt på 1700-tallet dukket mange humoristiske stedsnavn opp på husmanns- og fiskeplasser. Det kan ha vært et symbol på de i vanskelige tider brukte ironi i navnet, slik at det skulle virke fint.

Da kaller man steder for Slottet og Sorgenfri, ler Klavestad, som tidligere har gitt ut boka «Arkitekturen i Fredrikstad».

Han har fartet distriktet rundt, og er overveldet over at det finnes så mange stedsnavn.

– Det er jo egentlig et navn på enhver stein, myr, bukt og fjellskrent. Det er fascinerende. Det sier så mye om oss, om vår identitet og tilhørighet, forklarer han.

Men hvorfor har noen steder navn som er på grensen til det vulgære?

– Spesielt langs kysten er det mange slike navn. mange holmer, skjær og bukter kan jo ta form som kroppsdeler, og da blir det vulgært.

Til daglig jobber Klavestad blant annet som landskapsarkitekt og rådgiver hos Fylkeskonservatoren, men har altså gått med dette bokprosjektet i magen i 25 år.

Tida før bilen

– Jeg er fra Hunn i Borge, som jo er en historisk plass. Da jeg var gutt gikk jeg til naboene og spurte dem om opphavet til de ulike stedsnavnene. Derfra ballet det bare på seg. Jeg har vært rundt overalt, og intervjuet flere hundre mennesker. Spesielt de som var 90 år på 90-tallet var det spennende å intervjue. De opplevde tida før bilen, og da var verden mindre. Dermed fikk omtrent hver eneste krik og krok et eget navn, sier Klavestad.

Mer fra Dagsavisen