Fredrikstad

Fredrikstad – først med el-lys

I dag kjører vi rundt i elektriske biler. Noen steder i Norge er det kommet elektriske ferjer, og miljøpolitikere presser hardt på for omlegginger til fornybare energikilder.

Bilde 1 av 3

Det skal satses på fornybare energikilder som vindkraft, vannkraft, sol- og bioenergi. Bellona jobber for at vi i 2050 skal ha et nullutslippssamfunn. Skal det målet nås, vil det kreve en langt mer effektiv energiutnyttelse og svært sterkt fokus på en overgang fra fossil til fornybar energibruk. Klimadebatten er et av de viktigste temaene i norsk og internasjonal politikk, men i denne artikkelen skal vi se litt tilbake på «den elektriske revolusjonen» som startet i Norge i 1877. Og da må vi begynne i Fredrikstad.

For det første elektriske lysanlegget i Norge ble installert ved Lisleby Brug i 1877. Da koblet ingeniør Olaf M. Holwech to lamper til en såkalt Grammedynamo. Til sammen ga de to lampene en lysstyrke på «250 Gasblus, noe som tilsvarer 2.000 stearinlys». Olaf M. Holwech var en sentral mann i Fredrikstad. Han var bestyrer av Gassverket, og i 1890-årene var han styremedlem i kraftselskapet Hafslund. Fredrikstad kommune har beæret ham med et gatenavn midt i byens sentrum.

Det første kulturminne fra norsk elektrisitetsforsynings historie ligger i en eske på lageret til Norsk Teknisk Museum ved Kjelsås i Oslo. Det er den ene av de to såkalte Jablotschkows buelampene. I heftet «Kulturminner i norsk kraftproduksjon» skriver Lars Thue:

«Det var den russiske ingeniøren Pawel N. Jablotschkow som konstruerte lampen. Den var altså ikke norsk, og det finnes sikkert mange buelamper av denne typen rundt omkring i verdens mange tekniske museer. Når de fleste av oss vil mene at buelampen fra Lisleby bør tas vare på (og kanskje til og med få en mer verdig plassering enn i en bortgjemt eske), er det fordi vi knytter den opp til en større sammenheng og historie, en kontekst, som vi synes er viktig: Fra akkurat denne buelampen skinte det aller første elektriske lyset i Norge – på et sagbruk utenfor Fredrikstad».

Den gamle buelampen på Norsk Teknisk Museum er et godt utgangspunkt for å skissere noen trekk ved elforsyningens historie i årene da denne nye energiformen hadde sitt gjennombrudd i Norge. Den første kraftproduksjonen var på det lille anlegget ved Lisleby Brug, et privat og bedriftsinternt anlegg.

Hovedstaden, som den gang het Kristiania, fulgte raskt etter Fredrikstad. I 1878–1879 ble de to neste lysanleggene installert ved Bentsebrug Papirfabrik og Christiania Seildugsfabrik. I løpet av 1880-årene ble elektriske lysanlegg tatt i bruk av flere industribedrifter og forretningsgårder i hovedstaden. Disse anleggene var såkalte enkeltanlegg, det vil si at alle hadde en egen dynamo som produserte den elektriske energien.

Lenger nord i landet var et også duket for en elektrisk utvikling. I Hammerfest ble det satset på elektrisitet som belysning. Og i slutten av september 1880 fikk befolkningen se en prøve på elektrisk belysning. Mens Sibir-damperen «Dallmann» lå på havna, prøvde den sitt nye elektriske lysanlegg. «Lyset var så sterkt at omgivelsene ble opplyst i lang avstand», skrev Finnmarksposten.

At man kunne få lys ved å skru på en bryter, ga assosiasjoner til det store mirakelet i 1. Mosebok: «Det skal bli lys! Og det ble lys.» Man grep til ord som mirakel og trolldom for å beskrive elektrisiteten. Fra slutten av 1870-årene begynte enkelte industribedrifter i Norge å installere elektriske lysanlegg, og noen solgte en del av strømmen til alminnelig forsyning. Det første kommunale elektriske anlegget ble grunnlagt i Hammerfest i 1890 og leverte snart lys både til hjemmene og til gatebelysning. Kristiania fulgte etter i 1892 og snart mange andre byer. Strømmen ble brukt til drift av sporveier, til elektromotorer i industribedrifter og ikke minst til belysning.

I 1890-årene pågikk diskusjoner og initiativ for å etablere elektrisitetsverk i norske kommuner. De første elektriske anlegg kom til i privat regi og gjerne til industrielle formål. Innføringen av elektrisitet som kraftkilde åpnet også dørene for en ny industri. Framsynte bedriftsledere satset på produksjon og leveranser av utstyr og teknologi til bygging av kraftverk. Norsk Teknisk Porselen AS i Fredrikstad var en slik bedrift. Fabrikken ble etablert i 1916 på Seiersborg, der Gutzeits første dampsag hadde stått. Bedriften produserte keramiske og sammensatte isolatorer. Og bedriften var tidlig ute på flere områder. For det første plastiske produktet som ble produsert i Norge var en elektrisk stikkontakt av keramikk, produsert nettopp av Norsk Teknisk Porselen AS.

I Østfold var Sarpsborg og Halden først ute med kommunale elektrisitetsverk. Begge kom i drift i 1900. Moss startet sju år senere. I 1925 overtok Fredrikstad kommunale Elektricitetsverk retten til selv å distribuere strøm til abonnentene i Fredrikstad kommune. Rømskog var den siste kommunen i Østfold som etablerte et kommunalt e-verk, så sent som i 1950.

Da elektrisiteten kom til Norge, var den som et «moderne mirakel». Men både forbrukere og myndigheter gjorde den raskt til del av hverdagen. Dagbladet brukte overskriften «Moderne Mirakler» i beskrivelsen av en elektrisk utstilling i Kristiania i 1908: «Man staar lige overfor en helt moderne Kraft, som rykker suverænt og skinnende inn i alle gamle Forhold. En uendelig Energi, der øser af selve Naturen – en Ild, der ikke hurtig og brutalt fortærer sin Næring, men som holder sig straalende og let i det usmeltelige Metal. Det hele er som et moderne Mirakel».

Kilder:

«Kulturminner i norsk kraftproduksjon»

Åsmund Svendsen: Østfolds historie – bind 4.

Nettstedet «norgeshistorien.no»

Mer fra Dagsavisen