FBK-trener i medvind

Dere har tatt med dere litt av noen seire i det siste. Hva er skjedd?

– Det som er skjedd er at vi har fått jobbe godt over tid. De nyeste spillerne begynte i fjor, og vi har gode spillere på laget. Så tida spiller inn, det at vi har kontinuitet i treningen har vært viktig.

Seieren mot Larvik kan man vel si at var uventet?

– Ja, man reiser ikke dit og regner med at man skal vinne. Alle jentene er jo vokst opp med Larviks enorme dominans, men man må likevel ha tro på det finnes en mulighet, slik at man ikke har gitt opp på forhånd.

Hvordan var det å komme på trening etter den seieren?

– Det ble nesten en slags baksmell, og det var bra at vi hadde en uke på oss før vi møtte Sola. Vi fikk en seig og svak match mot Sarpsborg, men de er for dårlige til å kunne slå oss, så det var fint at den kom imellom.

Hvordan skal dere jobbe videre nå?

– Vi skal jobbe knallhardt, og det er med en god følelse og god tillit i gruppa at vi nå må jobbe enda hardere, for framgang kommer ikke av seg selv.

Hvordan er det å være trener for FBK?

– Jeg kom jo hit fordi jeg ville ha et nytt eventyr. Jeg hadde gjort det meste jeg kunne gjøre håndballmessig i Göteborg. Jeg trives bra i byen, og framfor alt veldig bra med laget.

Hvordan ser du på forskjellen mellom svensk og norsk håndball?

– På damesiden er det mye mer ambisiøst og et bedre nivå i Norge. Spillerne er klare på at de må legge ned et hardt arbeid, og ja – det har helt sikkert med landslagets tradisjoner å gjøre. Man har en kultur i Norge der håndballen kommer først, og jeg opplever det som at man er forberedt på å jobbe hardere i Norge.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Jeg er veldig dårlig på å lese bøker, det blir mest lesing om lederskap og faget man holder på med, om trening og lederstiler. Derimot leser jeg mange dagsaviser.

Hva gjør deg lykkelig?

– Det er vel det samme som alle andre sier, at man har det bra, at familien har det bra. Det er det som er det viktigste.

Hvordan slapper du av?

– Nja, hvordan gjør jeg det? Gjøre noe enkelt som å gå og trene. Ikke noe spesielt.

Hvem er din barndomshelt?

– Det må bli fra boksing. Cassius Clay, eller Muhammad Ali som han het. Boksing følger jeg ennå. Det er den individuelle sporten jeg liker best.

Bruker du bokseinteressen i jobben?

– Ja. Man trodde kanskje at Muhammad Ali bare var talent, men han la også ned en knallhard jobb for å oppnå det han ville. Det finnes mange som har fått mye gratis, men legger man ikke jobb i det, så blir det ikke noe.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg bør bli flinkere til å nyte litt mer. Nyte det man har gjort og utrettet. Samtidig er det en bra egenskap å se framover.

Er det noe du angrer på?

– Nei, jeg angrer aldri noe. Det låter kanskje ikke klokt, men man får stå for hva man har gjort.

Hvem ville du stått fast i heisen med?

– Barnebarnet mitt på ti år.