Annonse

Får aldri nok av MGP

NAVN I NYHETENE: Aina Gundersen (43). Aktuell med Grand Prix-show på City Scene i Fredrikstad i julebordsesongen. Her kommer Eurovision-slagerne på rekke og rad.

Annonse
Fredrikstad24

Hvilke forventninger har du til showet?

– Mine forventninger til showet er at det skal være like gøy for dem som sitter i publikum, som for oss som står på scenen. Vi skal ha med 80 Grand Prix-låter. De fleste av låtene er svært kjente, så tilhørerne kommer til å kjenne seg godt igjen.

Du har jo selv vært med på Grand Prix. Hva er det beste minnet ditt derfra?

– Jeg har vært med i Grand Prix en del ganger nå – fire ganger til sammen. Én gang som artist og tre ganger som korist. Som artist var jeg kun med i Norge, men da jeg var korist var jeg med internasjonalt. I 1998 var jeg i Birmingham og koret for den norske vinneren. Det må være det beste minnet mitt fra Grand Prix.

Og det verste minnet?

– Mitt verste minne må nok ha vært under alle disse prøvene før vi skulle på scenen. Vi hadde på oss disse høyhælte støvlettene under alle prøvene og på generalprøven. Vi endte opp med å gå i disse skoene i 15 timer, så det var virkelig et mareritt.

Hva slags forhold har du til Melodi Grand Prix foruten egen deltakelse?

– Jeg elsker å se på Melodi Grand Prix hvert eneste år. Jeg ser både på det norske og internasjonale. Helt siden jeg har vært liten har jeg alltid laget en liste med topp 10-artistene. Så Grand Prix har jeg alltid hatt en interesse for.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Boka som har hatt størst betydning for meg er «Veien til Karlsvogna». Den handler om en liten families kamp mot kreftsykdommen og det å leve videre etterpå – om en kvinnes kamp mot kreften, men sett fra hennes manns ståsted. Hun forteller ham at hun alltid vil se på ham fra himmelen, når han ser opp mot Karlsvogna.

Hva gjør deg lykkelig?

– Det som gjør meg lykkelig er gode samtaler med venner, og den gode kontakten jeg har med barna mine på 16 og 18 år.

Hvem var din barndomshelt?

– Min barndomshelt var min egen morfar. Han ville nok at jeg skulle bli gutt da jeg ble født. Så han tok meg alltid ut på jakt og slikt. Mens mitt musikalske forbilde er Elisabeth Andreassen. Jeg var en stor fan allerede som liten, da hun var med i Grand Prix. Hun har sunget i bryllupet mitt og vi er gode venner i dag.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Jeg misliker at jeg kan være så selvkritisk og snakke meg selv ned.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Jeg er opprørt over landsordningen for flyktninger. Unge mennesker som har dratt fra krig bare for å bli sendt tilbake igjen. Jeg har selv vært og hjulpet til med båtflyktningene i Hellas.

Er det noe du angrer på?

–Jeg angrer ikke på noe jeg har gjort, men mer på det jeg ikke har turt å gjøre.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Det måtte nok blitt Elvis Presley eller Patrick Swayze om de levde, for de var dritlekre!

Annonse