Annonse
TIL RØTTENE: Åge Sten Nilsen ønsker å ta sjela tilbake i musikken med det nye albumet sitt, som en motvekt til det han mener er glattslipt ved EDM-musikken som dominerer dagens hitlister.

– Et motangrep på perfeksjonismen

Når Åge Sten Nilsen (47) slipper sitt tredje soloalbum, er det en sårere og mer personlig side av den ellers litt pompøse rockeren som titter fram.

Annonse
Fredrikstad24

 

– Jeg beveger meg i alle fall i et litt annet landskap enn folk er vant til å høre fra meg offentlig. Dette er meg når jeg sitter hjemme og skriver låter og bruker musikk som terapi. Og nå har jeg valgt å offentliggjøre også den delen av meg, sier Åge Sten Nilsen om albumet «Smooth seas (don’t make good sailors)».

Albumet har han brygget på over tid, men det var egentlig ikke meningen å gi det ut. Nå lanseres det likevel, med slippkonsert på Verdensspeilet i Fredrikstad fredag kveld.

– Kunne pryda VG-fronten

– Tekstene er selvfølgelig ting som jeg nå er i ferd med å bearbeide, som jeg har tenkt på, men som man ikke har tid til å reflektere rundt mens man står i stormen. Men i etterkant, når man har kommet seg trygt på land, så dukker størrelsen på bølgene opp i hodet ditt, og hvor nære man var å kantre. Det er mange dyrekjøpte erfaringer og refleksjoner rundt ting man har stått i, sier 47-åringen.

Han ønsker ikke å gå nærmere inn på hva de personlig historiene innebærer, for som han sier:

– Hvis du har lyst på alle de «juicy» historiene som jeg kunne gått ut og fortalt om, som sikkert hadde pryda forsida av VG, så kan du heller gå inn og lytte til de ti låtene. Da vil du skjønne de historiene selv, uten at jeg har utlevert noen. Jeg kler meg veldig naken på skiva, men jeg gjør det med egne ord i stedet for å ta sjansen på at en eller annen på en desk ønsker å dramatisere det ytterligere.

EDM og Vidar Theisen

Albumet er også et oppgjør med musikken som i dag dominerer hitlister og spilletid på radio.

– I dagens EDM-landskap er målet at ingenting skal være «off», men når alt skal være så blodig perfekt tar man bort følelsene. Til og med Vidar Theisen kunne sunget inn en skive som ble melodiøs, for selv om han ville sunget i en tone hele tida så ville produsenten bare sittet og flytta tonene. Det man glemmer oppe i alt dette er at det som er litt surt gjør det menneskelig.

– Skiva er på en måte også et lite motangrep på alt det perfekte. Det er mitt bidrag, hvis jeg i det hele tatt kan bidra med noe for å menneskeliggjøre både musikk og liveopptredener.

For folk flest er sarpingen best kjent som den lettere utagerende frontfiguren «Glam» i Grand Prix-bandet Wig Wam, og de senere årene gjennom forestillingen «The show must go on», hvor han gjør egne tolkninger fra Queens verdensberømte låtkatalog. Nå var tida inne for å gjøre noe nytt, forteller Nilsen.

– Trenger motvekten

– Nå har jeg gjort alle de store tingene og fått et så stort behov for å gjøre min egen greie, at jeg heller spiller egen musikk for 30 personer enn å synge andres låter på større scener.

Men det betyr ikke at han er ferdig med den mer rocka siden av seg selv. Et nytt album med bandet Ammunition er på trappene, og det er fortsatt dette som er hovedsatsingen hans. I tillegg legger han straks ut på en siste runde med Queen-showet før den delen av karrieren legges på hylla.

– Livet er ikke så ensarta, og hvis man som artist på død og liv bare skal være den ene figuren som spiller den samme typen musikken, så kan jeg like gjerne begynne med noe annet. Jeg trenger den motvekten, og det gjorde jeg også under Wig Wam-tida.

Et visittkort

Derfor håper han også etter hvert å få gjort flere konserter med eget material, utover de to releasekonsertene han nå har i Oslo og Fredrikstad.

– Jeg har bestemt meg for å prøve å få presentert disse låtene parallelt med å være på turné, at jeg kanskje dukker opp på en og annen kneipe dagen før og spiller helt akustisk alene. Og så håper jeg på sikt at gjengen jeg har hatt med på innspilling av albumet kan bli med og spille flere show når dette materialet har blitt kjent for folk. Men jeg vet det er en lang prosess før folk forstår at jeg holder på med noe annet enn bare rock’n’roll, sier Nilsen.

– Denne skiva er et visittkort fra meg, og en invitasjon til å følge meg videre. Og er det ikke nok mennesker som liker det så får jeg kanskje gå tilbake til å være vernepleier igjen. Men da kan i alle fall ingen komme og si at jeg har valgt den lettvinte veien.

Annonse