En støtte for ungdommen og FFK

Av Paul Norberg

Ydmykelsen var på det verste da en MFK-angriper forsøkte å drible legenden Bjørn Borgen. Borgen lot MFK-eren trikse seg litt fram og tilbake, deretter la han seg ned på gresset og lo, men MFK-angriperen styrtet mot FFK-målet, snublet og falt før han nådde sekstenmeteren. I Moss ble det sagt at FFK var et lag av profesjonelle spillere. «De fleste er ansatt på Stabburet, men jobben er å spille fotball», var omkvedet blant alle som misunte FFK en skikkelig sponsor.

Stabburet har vært en viktig støttespiller og samarbeidspartner til FFK helt fra den tida bedriftens gründer, Gunnar Nilsen, spilte på B-laget. Han var også formann i klubben i 1959. Stabburet var også den aller første draktsponsoren til FFK i 1971.

Alkoholfritt

Gunnar Nilsen var en spesiell fyr. Han spilte trekkspill, var glad i fotball og var dyktig markedsfører og inspirator for sine medarbeidere. Men først og fremst var han en bedriftsgründer. Han var sta, og kom ofte i konflikt med både myndigheter og landbruksorganisasjoner. Han møtte personlig opp hos politikere og byråkrater lenge før begrepet lobbyvirksomhet var kjent. Gunnar Nilsen, eller Stabbur-Nilsen, ble omtalt som askeladden i norsk næringsliv. Han grunnla matvaregiganten Stabburet, et av de største norske industrieventyr i Norge på 1900-tallet.

Stabbur-Nilsen var viden kjent for sitt sosiale engasjement. Han nedla et betydelig arbeid for dem som var havnet på skråplanet og for barn og unge med funksjonshemning. Han hadde avlagt avholdsløfte 15 år gammel, og hjalp folk med alkoholproblemer. Han fikk bryggeriforeningen med på å produsere det alkoholfrie ølet Zero. Da kjøpmannskjeden KEFAS 1985 overtok Stabburet Matcenter, inneholdt avtalen en klausul om at det ikke skulle selges alkoholholdig øl i forretningen så lenge Gunnar Nilsen eller hans hustru levde.

Fabrikk i kjelleren

Allerede mens han gikk på folkeskolen, startet han og søsteren en liten hermetikkfabrikk i kjelleren hjemme i Fredrikstad. Han tok en tre måneders handelsutdannelse, og 19 år gammel åpnet han tobakksforretning på et lånt handelsbrev. 1936 utvidet han forretningsdriften med en delikatesseforretning, basert på egen produksjon. Butikken fikk navnet Stabburet.

Gunnar Nilsen var født i 1913, og døde høsten 1984. Under 2. verdenskrig var produksjonen mest basert på fisk. Rasjonering og matmangel opphørte ikke umiddelbart da freden kom, men Stabburet hadde gode år og ble landets største produsent av fersk fiskemat. Utvidelsene av fabrikk og forretning skjedde i raskt tempo. Som oftest hadde Nilsen ombyggingen ferdig når godkjennelsen fra bygningsnemnda kom.

I 1950 ble rasjoneringen av kjøtt opphevet. Dette hadde Nilsen forberedt grundig. I løpet av få dager var produksjonsapparatet lagt om fra fiskehermetikk til kjøtthermetikk. Allerede i 1951 sto Stabburet for en femtedel av landets samlede produksjon av kjøtthermetikk. Utover i 1950-årene økte markedsandelen ytterligere, og Forsvaret var blant kundene. De hadde i flere år kjøpt stridsrasjoner på boks fra Stabburet.

Fleskefabrikk

I 1956 hadde datidens Glemmen kommune lagt til rette for en industritomt i Råbekkdalen. Der ble det satt opp et merkelig bygg; et grisehus, som ble offisielt åpnet i 1960. Det underlige var at det ikke var en bonde som hadde satt opp grisehuset. Byggherren var Stabburet. Planen var å revolusjonere kjøttproduksjonen. Gunnar Nilsens visjon var å avle opp griser som skulle være slankere og billigere enn svinene som bøndene på Østlandet kunne levere. Åpningen ble markert med en stor grisefest, hvor Stabbur-Nilsen samlet myndighetspersoner fra stat, Østfold fylke, kommuner og et stort presseoppbud.

Norges Bondelag, Norsk Kjøtt- og Fleskesentral og mange stortingsrepresentanter var lite begeistret for dette framstøtet. I Stortinget ble det stor debatt om grisehuset på Råbekken. Huset ble kalt en fleskefabrikk. Det var negativt ment, men traff likevel spikeren på hodet. For Gunnar Nilsen sa selv at dette ikke var landbruk, men industriproduksjon.

I grisehuset var det plass til 1.000 griser, og i løpet av ett år brukte Stabburet 15.000 griser i sin matproduksjon. «Grisen blir puttet inn i den ene enden av fabrikken, og kommer ut som kjøttkaker i den andre», sa Gunnar Nilsen. Målet var å skape en magrere type svinekjøtt som kunne konkurrere på eksportmarkedet.

Flere bein å stå på

Fra midten av 1950-tallet fikk Stabburet flere bein å stå på. Flere hermetikkfabrikker i og rundt Fredrikstad ble kjøpt opp. I 1957 kjøpte Stabburet East Norway Canning AS, en velkjent bedrift i Fredrikstad. Kort tid etter ble Rygge Preserving innlemmet i Stabburet-konsernet. I 1962 ble det startet fiskehermetikkfabrikk i Svolvær. Virksomheten ble samme år samlet i Stabburet A/S med Gunnar Nilsen som administrerende direktør. Da et nytt fabrikkanlegg på Råbekken sto ferdig 1966, var Stabburet en av de mest moderne hermetikkfabrikker i Nord-Europa. Samtidig ble matvarebutikken i Fredrikstad utvidet slik at den i begynnelsen av 1960-årene var en av Skandinavias største matvaresentre, med kafeteria og alkoholfri restaurant.

1969 solgte Nilsen Stabburet til Borregaards datterselskap A/S Denofa og Lilleborg, men fortsatte som administrerende direktør til 1974, da han gikk over på salgssiden. Gunnar Nilsen ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1972. I 1985 fikk han en sentrumsgate i Fredrikstad oppkalt etter seg, og i 1999 ble han kåret til «Århundrets Fredrikstadborger».