Dette er byens gave til deg

Før helgen sendte flertallspartiene ut en pressemelding hvor de skriver at de ønsker å bruke opp mot seks millioner kroner på det historiske tårnet på Isegran. Planene har lagt i en skuff siden de ble godkjent i 2014, men nå har politikerne funnet penger. Målet er å sette i stand tårnet slik at det kan brukes blant annet som amfi og konsertarena, i tillegg til at det blir ivaretatt som kulturminne.

– En fin gest til oss selv

Grunnen til at politikerne nå har funnet penger er at kommunen gikk med 151 millioner kroner i overskudd i fjor, og disse pengene skal du og jeg få igjen for.

– Det har pågått en diskusjon over tid med flere ideer om hvordan vi kan gjøre det. I 2014 hadde vi en skisse oppe i kulturutvalget, så prosjektet ligger delvis klart. Nå som vi har pengene børster vi støv av planene, sier ordfører Jon-Ivar Nygård.

– Hvorfor ble dette prosjektet valgt som «bygave» til folket?

– Vi ville gjøre noe som var permanent, og også fullføre noe. Jeg synes det er en fin gest til oss selv, og det å ta vare på kulturminner i et jubileumsår er bra. Tårnet sier noe om Fredrikstads opprinnelse og festningshistorien, sier Nygård.

Isegran har virkelig vært i vinden etter Anno-serien, og i kommunen er det mål om at stedet skal løftes fram som arrangementsarena og et sted med maritimt miljø.

– Hvor mange år det vil ta før det står klart kan jeg ikke si konkret, men det er ikke snakk om mange år, sier Nygård.

Beskyttet i øst og vest

Historiker og Venstre-politiker Trond Svandal er svært glad for planene.

– Det er viktig å sette i stand slike kulturminner. I dag er vel tårnet det eneste området blant alt av festningsverk her i byen som ikke er rehabilitert. De andre områdene er jo blitt så flotte, sier han.

For historikeren er det først og fremst det å ta vare på stedet som er viktig. Han har selvsagt stedets historie å by på:

– Isegran er det første stedet vi hører om før Fredrikstad egentlig er Fredrikstad. Alv Erlingsson, jarl og sjøkriger, skal ha hatt et borganlegg her, og det er omtalt helt tilbake på 1280-tallet. Rundt 1650-tallet ble det bygget en skanse på tømmer og jord her for å beskytte byen. På 1670-tallet kom kanonplattformen, den var det general Cicignon som var arkitekten bak. Han var glad i tårn og runde ting, og derfor ble det 360 grader, slik at man kunne beskytte byen både i øst og vest, forklarer han.

Men så går stedet ut av bruk på 1700-tallet, og alt forfaller. Blant annet brukes noe av steinen herfra til å forsterke vollene i Gamlebyen under Napoleons-krigen før 1814.

– Først på 1980-tallet blir stedet rekonstruert, med Erling Johansen som en av pådriverne. Men det ble en voldsom strid om hvordan tårnet skulle istandsettes, og alt stoppet opp, forklarer Svandal.

Han tror ikke de store overraskelsene kommer med istandsettingen nå, men et lite håp om å finne «gull» har han:

– Alt er jo ikke gravd ut her, så tenk om vi finner noe fra middelalderen. Det ville vært en sensasjon! Det krever litt flaks, selvsagt, men ikke umulig. Det ville i så fall vært helt unikt i norsk sammenheng, smiler han.