Navn i nyhetene

Et siste spørsmål

Han fikk sparken fra «20 spørsmål», og vi stiller Knut Borge et siste spørsmål.

Knut Borge (63)

NRK-profil

Fikk sparken som 
programleder for 
radio- og TV-programmet «20 spørsmål».

Nå som vi har den nylig avgåtte programlederen for «20 spørsmål» på tråden, snur vi litt på rollene: 
Uttrykket vi skal fram til er hentet fra arbeidslivet, er sammensatt av fire ord og er en lite hyggelig beskjed å få.

- Hehe. Dette blir for kronglete for meg. Men hva med «Du har fått sparken»?

Nei, svaret vi skulle fram til er «Avskjed på grått papir». Men du mottok vel din avskjed i form av en sms?

- Ja, i første runde gjorde jeg det. Og nei, det føltes ikke noe hyggelig. Meldingen var også ment som en innkalling til et møte, men det kom tydelig fram hva som var under oppseiling. Og det opplevde jeg både som ubehagelig og nedlatende og litt uforklarlig. Det var jo ingen varsler forut for dette.

Hvordan har tilbakemeldingene vært fra publikum?

- Helt vanvittig, ikke minst i medier som jeg ellers er lite flink på, som Facebook og alt dette andre på nettet. Jeg satt sammen med noen naboer og venner i går kveld og kikket på alle de hyggelige meldingene som var lagt ut, det var helt uvirkelig.

Hva skal du gjøre nå?

- Jeg kommer fortsatt til å ha mine ukentlige vandringer rundt omkring på Marienlyst. Jeg fortsetter som programleder for Bluesasylet på P2 med Knut Reiersrud. Og så har vi jo fortsatt studio Sokrates, som vi kunne feire tiårsjubileum med i fjor.

Hvilken bok har betydd mest 
for deg?

- Jeg kan ikke velge ut bare én bok, det må i så fall bli hele forfatterskapet. Og to forfattere: Knut Hamsun og den polsk-amerikanske nobelprisvinneren Isaac Bashevis Singer.

Hva gjør deg lykkelig?

- Jeg har et relativt kontrollert sinnsleie og svever ikke så ofte rundt i lykkerus. Lykke er å slippe smerter.

Hvem var din barndomshelt?

- Å, det var mange. Den ensomme rytter. Han var en fascinerende skikkelse, med svart maske foran øynene og revolver med sølvkuler. Det var stilige greier. Og så Hardyguttene.

Hva misliker du mest med deg selv?

- Jeg er forferdelig klønete, så hendene mine skulle jeg gjerne brukt til noe annet og bedre.

Hva gjør du når du skeier ut?

- Jeg skeier ikke så mye ut, altså. I så fall blir det med litt inntak av mat og drikke. Det er vel det.

Hva er du villig til å gå i 
demonstrasjonstog for?

- Det er lenge siden sist, du. Det er så lenge siden at det er blitt nokså fjernt. Jeg gikk i tog for å hedre Benjamin, gutten som ble drept av nynazister. Og jeg er absolutt i stand til gå i tog for å protestere mot handlingene den 22. juli. Det finnes altså ting, men ikke mange.

Er det noe du angrer på?

- For å si det med Woody Allen: Jeg angrer på alt. Nei da, men jeg har sikkert gjort dumme ting, men som jeg nå mener fortjener å bli glemt.

Hvem ville du helst stått fast 
i heisen med?

- Jeg vil helst ikke stå fast i heisen i det hele tatt. I så fall måtte det bli sammen med Hege Schøyen eller en annen morsom jente. Som Linn Skåber. Og Herborg Kråkevik, hun er morsom. Også Kari Slaatsveen, da. Det blir ganske trangt om plassen og sikkert litt risikabelt.

jonas.braekke@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen