Skattereform (sånn at sjøl du kan forstå)

Hvis du er av den typen som elsker skattereform, som sjonglerer i Excel når du virkelig skal kose deg på fredagskvelden og trekker fra bestemor på skatten fordi du uansett skjønner mer enn futen sjæl når selvangivelsen nærmer seg, hopp over denne spalta.

Dette her er, for å parafrasere salig Jokke, en privat liten spalte for oss verdiløse menn (og kvinner). Som ikke skjønner fjæra av hva vi skal betale, vi bare betaler. I større eller mindre grad. Men nå, altså, er det på tide å prøve å forstå. Jeg har gitt det et forsøk, og hvis jeg får det til, så får du det til også.

Regjeringa har lagt fram et forslag til skattereform. De har kalt den "Bedre skatt". Underforstått, skatten i dag er dårlig, den må bli bra. Utgangspunktet er en rapport som et utvalg kalt Scheel-utvalget la fram i fjor. Scheel-utvalget var et skikkelig økonom-utvalg, som foreslo et nytt skattesystem som bare økonomer kan elske. Du veit: Alt skal være i balanse, alt skal harmonere, alle fradrag skal fjernes, og Excel-arket blir mye enklere.

Så var det politikernes tur, da. De blåblå politikerne. I løpet av året har de tygd på rapporten, med noen skikkelig sure salmiakktabletter i munnen samtidig, og i går spyttet de ut sin gusjete og vanskelig identifiserbare versjon av Scheels perfekte harmoni. Den består av skatte-delen av årets statsbudsjett, men også veien videre, fram til reformen skal være satt i live i 2018.

På personskatt har de gjort omtrent som Scheel foreslo. Først har de senka personskatten til 22 prosent (på tre år), og så, for å ta igjen noen penger, har de erstatta dagens toppskatt med en trinnskatt. En firetrinnsrakett av innbetalingsblanketter som slår ut på henholdsvis 158.000, 224.900, 565.400 og 909.500 kroner.

Altså. Der man før hadde vanlig skatt for folk med inntekter under 550.000 kroner og toppskatt på to trinn (550 og 885 tusen) for dem over, så får vi i dag en bittelitt mer glidende ordning, med fire forskjellige trinn.

Dette trenger du ikke egentlig å forstå, altså. Men hvis du tjener mer penger, så skatter du fortsatt en høyere prosent. Opp til litt under en million, derfra er det plan skuring. Det bare er en litt jevnere stigning nå enn før.

Selskapsskatten skal også ned til 22 prosent. Selskapsskatt er den skatten bedrifter betaler av overskuddet sitt, uansett hva de gjør med den. Når den skal såpass ned (fra 27 prosent), så må også utbytteskatten (de penga eierne tar ut av en bedrift for å betale gåseleverhudkrem og Tesla med seter av elefantforhud) økes. Sånn at den sånn nogen lunde tilsvarer det vanlige lønnsarbeidere betaler.

Ellers hadde Scheel-utvalget tre viktige forslag:

1: Å fjerne en masse fradrag, for å få det de kaller en bredere skatteinngang. Det har stort sett forsvinni, å fjerne skattefradrag blir alltid så mye bråk.

2. Å endre momsreglene. Det har de gjort, men på en litt annen måte enn det Scheel-utvalget ville. Regjeringa vil i stedet øke den laveste momsen, den såkalte moroskatten, som gir lav moms (eller MVA, da, som det strengt tatt heter) til kultur, transport, underholdning og den slags.

3. Finansskatt. Høhø. Det lukter jo sosialisme lang vei av et sånt forslag, så det regna vi alle med at skulle leveres rett tilbake til SV-kontoret med et surt takkekort. Det skulle tatt seg ut, liksom. Om Frp skulle begynne å skattlegge sine bestevenner i finansbransjen. Høhø. Haha. ... Men? Øhh? Vent! De har gått inn for det! Verden står ikke lenger til påske!

Det betyr at forsikringer og banktjenester (for eksempel fondsforvaltning og banklån og sånt) skal måtte betale moms! Ok, strengt tatt er det ikke akkurat moms, fordi ... tekniske bank-finans-grunner. Men det skal etterlikne moms.

Og

den

, mine verdiløse venner, så jeg ikke komme.

Men alt jeg har nevnt nå har vært endringer i hvordan skattesystemet fungerer. Hvordan innretninga er. I samma slengen har selvfølgelig de blåblå foreslått å senke skattene.

Og akkurat

det

blir Arbeiderpartiets problem. For mye av dette er ting Arbeiderpartiet nok har lyst til å være med på. Skattereformen skal nå behandles i Stortinget, og alle hjerter gleder seg til at det skatteforlik-glade norske arbeiderparti skal sette seg ned og bli enig med de blåblå om ett eller annet.

Ap vil nok like mye av innretninga. Men å senke skattene med 13,8 milliarder kroner på tre år, det skal de nok få krangla om, ja.

PS: Hvis du er sånn skikkelig interessert kan du lese min laaange (men kanskje litt gøyale) forklaring på Scheel-utvalgets rapport fra i fjor.

PS2: Det morsomste som skjedde på Siv Jensens pressekonferanse i går var at Freddy Dos Santos dukka opp og stilte spørsmål, fordi han har arbeidsuke på P4. Ifølge godeste Freddy var jeg den eneste av journalistene som fulgte med. Bare nevner det.