Maktspråket ingen forstår

Har du noensinne prøvd å lese et statsbudsjett? Ikke det, nei? Det har de færreste av oss. Faktisk er det bare en liten brøkdel av nordmenn og – kvinner som i det hele tatt leser avisenes kommentarartikler om budsjettene, som igjen er skrevet av folk som (regner jeg med) heller ikke har lest statsbudsjettet, men i beste fall snakka med folk som har gjort det.

Du veit, det er jo nesten like mye tekst som i Karl Ove Knausgårds samlede. Og det er ikke engang sikkert at det er mer spennende!

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Men uansett: OM du skulle finne på å lese dokumentene som definerer nasjonens økonomi for det neste året, så vil du fort oppdage at det er en del ord her som ikke akkurat var på puggelista i barneskolen. (En pugilist er for øvrig et fint ord for bokser, så på et eller annet tidspunkt bør noen skrive en pugilist-puggeliste, som forklarer hva uppercut betyr og sånt. Men det var – for å si det mildt – en avsporing)

Uansett, her er den i hvert fall. En slasks ordliste for statsbudsjettet 2017s aller vanskeligste ord!

Overslagsbevilgning: Det er ikke, som man lett kunne tro, en sum penger man bare har gjetta seg fram til med fingeren i været-metoden. Neida, en overslagsbevilgning er en bevilgning som følger av et regelverk og ikke en fastsatt budsjettramme. Altså: Hvis det står i loven at alle som heter Aslak skal få 1000 kroner i julegave fra staten (hvilket det burde gjort), så veit man ikke på forhånd helt sikkert hvor mange som kommer til å hete Aslak til jul (insentiver virker, tross alt), og dermed må det overslagsbevilges.

Reguleringspremie: Hei sann. Dette er ikke enkelt. En reguleringspremie låter jo også som noe veldig hyggelig. En dyktig byråkrat som har regulert noe fryktelig i det siste bør jo premieres? Og jaggu er det satt av nesten tretten og en halv million kroner til reguleringspremier i 2017! Dessuten står det under punktet «matpolitikk», så vi regner med at en flink regulerer eller tusen får seg et deilig fenalår i presang. (OK, egentlig betyr det at en arbeidsgiver med ytelsesbasert pensjon må betale ekstrapenger til forsikringsselskapet for å ta hensyn til lønnsutvikling hos de ansatte. Men det var kjedelig, jeg går for fenalåret!)

Lavrisikolåneordningen: Det er to og en halv milliard kroner som Innovasjon Norge skal låne bort til bedrifter med langsiktig kapitalbehov. (Men har ikke alle i hele verden langsiktig kapitalbehov, egentlig? Jeg har også langsiktig kapitalbehov! Dæven døtte, selv katta mi har langsiktig kapitalbehov! Jeg vil ha lavrisikolån fra ordningen!)

Økosystembasert forvaltning: Jeg er ikke bombesikker, for du veit aldri helt med Siv Jensen, men jeg trooor det er et synonym for å «ikke ødelegge kloden».

Brukerstyrt innovasjonsarena: BIA (jepp, noen av begrepene er så lange og dumme at de har gjort seg fortjent til en egen forkortelse) er rett og slett noen penger, som (sånn jeg forstår det) deles ut av Forskningsrådet. I år er det 50 millioner nye penger som bor under «tiltakspakke mot ledighet», rett over «Nytt museumsmagasin for Norsk Oljemuseum i Stavanger», som får 33 millioner. (Jepp. Du veit herved hva vi skal leve av etter olja: Vi skal fortelle hverandre gamle historier om olja!)

Merinntektsfullmakter: Du kan ikke bare tjene mer penger uten videre, og det gjelder selvsagt et departement også. Derfor må du ha en merinntektsfullmakt, hvor Stortinget lar et departement tjene mer penger på en gitt budsjettpost, mot at de til gjengjeld lover å bruke en masse ekstra penger under en annen bestemt post. Eller kanskje det er omvendt.

Informasjonsteknologivarer: Dette er statsbudsjettspråk for «datamaskiner». Omtalt kun under punktet om multilaterale forhandlinger. Du skjønner, noen har vedtatt mindre toll på datamaskiner. Unnskyld, informasjonsteknologivarer.

Inntektstapsmetoden: Her er et koselig lite begrep! Inntektstapsmetoden er en måte å beregne endringer i skatteinntektene på. Altså. Hvis du plutselig setter opp skatten på hestebæsj med ti prosent, så må du regne med at folk slutter med hestebæsjproduksjon, og at du dermed vil få færre hestebæsjleverandører som igjen betaler mindre hestebæsjskatt, selv om skatten gikk opp. Inntektstapsmetoden prøver altså å regne inn konsekvensene av en skatte- eller avgiftsendring. (Protip: Ikke sats på hestebæsj!)

Kurantprosjektordningen: Et «kurantprosjekt» er dessverre ikke det samme som et «kurant prosjekt», altså et helt ålreit prosjekt som går sånn nokså greit. Neida, et kurantprosjekt (som altså defineres av kurantprosjektordningen), er et byggeprosjekt hvor husleia dekker utgiftene til bygging. Altså, leietakeren skal forplikte seg til å dekke husleia som følger av prosjektet, innenfor sine budsjettrammer. Og så må både utleier og eier være staten. Så det er noe staten driver med når den skal leie ut til seg selv. Forhåpentligvis ikke noe du trenger å bekymre deg særlig mye for framover.

Mål- og resultatstyringssystemer: Mål- og resultatstyring skjer ikke av seg selv (sjøl om det iblant kan virke sånn). Derfor har Nærings- og fiskeridepartementet utviklet nye systemer for den slags, for en rekke av de tilknyttede virksomheter. Altså Innovasjon Norge, Siva og Patentstyret. Den onde latteren du hørte var landets lærere som synes det blir deilig at noen andre endelig skal få kjenne på det.

Anmodningsvedtak: Det er altså IKKE en anmodning, det bare høres sånn ut. Et anmodningsvedtak er når Stortinget «ber regjeringen» om noe. Men det er mer som når du ber barna dine vennligst rydde rommet. Det kan kanskje låte som en anmodning for et ukyndig øre, men i virkeligheten er det en bestemt beskjed fra en sur forelder som er lei av skittentøy utover gulvet.

Preforprosjektsfase: En som heter @KjerstiBjorkmo på Twitter skrev den eneste fornuftige definisjonen av dette ordet: Oi. De har et eget ord for «skal bare se én kattevideo til først»