Nyheter

Auda, blir det SÅ kjipt å kjøre hyperloop?

Vi prøvde å lage virtual reality fra Stortingets rørpost. Det gikk dårlig.

Det låt som en god idé i utgangspunktet, som dem sier.

Du skjønner, for en stund sida, så lagde jeg og stortingsrepresentant Heidi Nordby Lunde en gøyal video fra Stortinget. Vårt ærede parlament har et gøyalt rørpostsystem, hvor representantene kan sende papirer til hverandre i små sylindre, som suges gjennom et nettverk av rør, ved hjelp av 1800-talls-teknologi og vakuum fra en diger maskin i kjelleren.

I praksis brukes rørposten i dag mest av folkevalgte som har barna sine på besøk, og vil briljere med det magiske i at en liten bamse eller en deilig pose godteri plutselig kan befinne seg helt i andre enden av bygget. Men det er nok fortsatt en del som sender papirer til signering og sånt, gjennom rørene. Og det ER deilig. Det er gammeldags og moderne på en gang, det er verdens kuleste og verdens verste teknologi samtidig!

Så da vi for et par år sida sendte et sånt action-kamera gjennom rørposten, så var det veldig moro! Vi fikk tilogmed internasjonal oppmerksomhet, fra alle sånne tøffe teknologiwebsider rundt omkring. Alle ville oppleve rørpost sett innenfra! Kjempegøy!

Siden har det skjedd to ting:

1. Elon Musk, du veit han med Teslabilene og alle de koko ideene, han har startet opp et gigantisk prosjekt for menneskelig rørpost. Håpet til alle skikkelige tekno-optimister er at vi en dag skal kaste toget på sjøen, og kjøre Oslo-Bergen på en halvtimes tid, inne i et digert rør. Og teknologien er jaggu den samme som i Stortinget. Altså vakum og tette rør og lufttrykk og hva det nå er som foregår i de røra. (Det skal sies at ideen ikke er splitter ny, men i de siste åra har det i det minste blitt mye mer sannsynlig at det kommer til å skje). Hyperloop, heter det.

2. Vi har fått lett tilgjengelige, små og nokså billige 360-graders kameraer. Sånne som gjør at man kan ta opp film i alle retninger, samtidig.

Så ... du veit. Det var jo litt fristende. Er det virkelig mulig å sende et 360-graders kamera gjennom rørposten? Så vi kan ta på oss sånne fancy VR-briller (som strengt tatt ser ut som en levning fra ungdomsfilmer på 80-tallet, men likevel er ganske kule i 2016!) og oppleve rørposten som en gigantisk berg-og-dal-bane? Kan vi virkelig få smaken på hvordan det er å kjøre en sånn Hyperloop? Gjennom et lite og enkelt koselig opptak fra maktas hus?

Jojo, verdt et forsøk. Siden Dagsavisens budsjett for tullete videoer er nokså lite måtte jeg prøve å låne et kamera. Og det gikk faktisk helt utmerka. Ved hjelp av en veldig grei kompis fikk jeg lånt et rundt lite Samsung-kamera. Ser ut som en liten robot, men er nokså irriterende, fordi det nesten bare snakker med Samsung-telefoner. Alt annet er ekstra pes. Men litt pes lever vi med.

Men så kom vi til første problem: Rørposten sendes i plastikksylindre, omtrent 30 centimeter lange, av gjennomsiktig plast. Men den gjennomsiktige plasten er ikke gjenomsiktig nok, viste det seg. Det er umulig å filme gjennom den. Sånn ser den ut:

###

Som du skjønner, hvis du plasserer et kamera inni der får du ikke mye til film.

Så her måtte det fintenkes. Og ikke minst finsnekres. Planen ble som følger: Vi sager av toppen på rørpostsylinderen, og lar kameraet stikke ut av den ene enden. Den monteres med kamerastativ-skrua til en trekloss som sitter inni sylinderen, og er akkurat så stor at den ikke detter ut av åpningen. Vi skrur trebiten fast i en tennisball for å dempe vibrasjoner. Bak den stapper vi en liten plastflaske (av typen Imsdal, det er de smaleste flaskene). For å få litt lys inne i de bekmørke rørene teiper vi et par bittesmå lommelykter til flaska. I enden stapper vi en tennisball til for å holde ting på plass, og så bruker vi alle kreftene som er igjen til å få lukka sylinderen.

Du synes kanskje det var litt vanskelig å henge med? Vel, her kan du se doningen:

###

Ok, jeg følte meg kanskje ikke HELT trygg. Kameraet stikker tross alt ganske langt ut. Og noen av svingene i det rørpostsystemet må jo være ganske krappe? Kan vi risikere at den kjører seg fast? Og tåler kameraet behandlinga fra rørposten? Vel, hva er det verste som kan skje? Neppe noe mer alvorlig enn at hele rørpostsystemet stopper, livsviktige papirer i nasjonens interesse plutselig stopper opp, og kameraet til kompis går i stykker og jeg må kjøpe nytt. Jaja, vi gir det en sjanse!

Så trenger vi bare en ting til: En stortingsrepresentant! Jeg fant Tina.

###

Tina er Tina Bru, stortingsrepresentant for Høyre, fra Rogaland (selv om hun snakker mistenkelig godt østnorsk), podcasthelt i Høyre-podden Stortingsrestauranten, og alt for opptatt av at Norge bør pumpe olje og sånt. Jeg tenkte det kunne være lurt å prøve å få henne vekk fra energi- og miljøkomiteen et øyeblikk, for å teste ut gammeldags framtidsteknologi i stedet.

Fru Bru (klinger fint, ikke sant? Hun burde lage bakeri, og selge Fru Bru Frø Brø. Garantert suksess!) var selvsagt med, og dermed bar det i vei. På bildet var vi i kjelleren, der rørpostsentralen holder til. Senere gikk vi opp til Høyre-gangen i Stortingets vestre del, mellom Akersgata og Stortingsgata. Altså ikke inne i det bygget som kalles Stortinget. Heldigvis er de forbundet med tunneler under bakken, så vi slapp å treffe normale folk mens vi vandra rundt med en mistenkelig, lysende plast-dings.

Ok. Det så lovende ut, nå. Dette kunne gå bra! Riktignok knota vi litt, for jeg hadde lagt igjen jakka mi i rørpost-stasjonen nede i kjelleren, så dingsen skulle få en myk landing og kameraet ikke skulle knuse underveis. Og det var litt vanskelig å finne ut av hvordan vi skulle sende noe til akkurat den stasjonen der. Men vi fikk det til, til slutt. Og dermed bar det av gårde.

Tina satte sylinderen på plass i rørpoststasjonen i femte etasje, holdt en koselig avskjedstale, og lot den fare. Jeg svettet nervøst mens vi sammen løp så fort vi kunne mot kjelleren for å finne ut om noe hadde gått galt.

Den lå der den skulle! Den lyste fortsatt! Alt var bra!

Eller? Vent? Hvorfor lyser bare lommelyktene, ikke selve kameraet? Skal ikke det lyse når den er i opptak?

Hm. Neida. Kameraet var av. Æsj. Vi måtte prøve igjen. Kanskje det ville funke bedre i andre forsøk?

Dermed bar det gjennom tunnelene igjen, opp i femte igjen, holde ny avskjedstale igjen, sende sylinderen igjen, og så løpe og svette samme veien tilbake.

Hm. Samme resultat. Fortsatt var kameraet av. Dessuten litt møkkete. Hva i huleste kunne ha skjedd?

Vel, det bar hjem for å laste filmene over til Youtube. Så levere tilbake kameraet, som nå var lånt en dag mer enn avtalt allerede. Og så se på filmen.

Og mens jeg satt der med dofus-aktige papp-briller over hele hodet var det jeg skjønte det. Det viste seg at filmen hadde hele tre problemer jeg ikke hadde tenkt på.

1: Alt det interessante i filmen skjer rett oppover. Dermed må man, hvis man skal se filmen med VR-briller, sitte og stirre rett til værs, som en annen idiot.

2: Akkurat der, rett oppover, hvor nesten alt det spennende skjer, er også overgangen mellom de to kameraene i kameraet. Derfor får vi en irriterende strek og fargefeil akkurat der det burde vært best.

3: Og sist, men ikke minst. Jeg skjønte endelig hvorfor kameraet ikke lyste lenger, når vi tok den i mot. Det viser seg nemlig at av-knappen på kameraet, den sitter midt oppå toppen. Så første gang sylinderen møter noe, første gang den skal inn i en pens og snu, eller første gang den treffer ett eller annet underveis, så ... vips ... så skrur det seg av. Stopper opptaket.

Æsj.

Nederlaget var komplett. Det var bare å stikke tilbake på jobben og si noe sånt som "du, sjefen? Det jeg har drivi med i flere uker nå ... øhh ... det blei ikke no." Pokker.

Men spørsmålet sånn i ettertid får gå til deg, kjære leser: Skal vi prøve igjen? Er opptakene i det hele tatt gode nok til at det er noe vits? Får vi noe ut av dette? Vi kan jo sjølsagt sette et lite plastlokk eller noe sånt over av-knappen som beskyttelse. Det blir litt mer mas, men det lar seg jo gjøre? 

Eller var dette rett og slett et klassisk tilfelle av "Det låt som en god idé i utgangspunktet"?

Vel, du får dømme selv. Ta gjerne på deg sånne papp-VR-briller som bare koster en hundrelapp på Clas Ohlson. Du veit, sånne:

###

... og sjekk ut den utrolige, fantastiske, genialt uttenkte men EKSTREMT dårlig gjennomførte VR-filmen om rørposten i Stortinget - så lenge det varer. Men forbered deg på å se oppover, mesteparten av tida.

Her er'n. Og husk, du kan dra deg rundt med musa, om du ikke har VR-briller. Først bør du leite rundt for å finne meg og Tina som prater. Og så bør du navigere deg oppover. Det blir best.

...

På den annen side.

Kanskje det er like greit å bare se den forrige rørpost-filmen i stedet? Den er sånn:

Uansett hvilken film som var best eller verst ... Takk til Tina Bru for hjelp med VR-filmen, takk til Heidi Nordby Lunde som hjalp til med GoPro-filmen (hva er det med forholdsvis unge Høyre-damer og rørpost, egentlig? Her trengs gravende journalistikk!), takk til verksted-gjengen på Stortinget som hjalp til. Og takk til min venn Tim for lån av kamera.

Så ... da setter vi over til studio, fra

Aslak Borgersrud, 
lett mislykket videoreporter, 
Stortinget.

Mer fra Dagsavisen