Debatt

De som parasitter godt i det

EN SLASK I OPPSTART: Det finnes en ny mennesketype. Som ikke bidrar, men lever fett på våre skattepenger. Navere? Nei! De verste snylterne av alle er gründerne.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

«En ny mennesketype». Intet mindre kunne vi lese om i Dagens Næringsliv i helgen. Alle de unge, lovende, friske, kreative menneskene som sitter på kafé og bare jobber med prosjekter hele dagen. De er så kreative, spinnville, fremgangsrike og fantasifulle at vi andre bare kan skue drømmende på dem.

«De er ikke så interesserte i det etablerte arbeidslivet», kan vi lese. «De lever i flow og on-demand». Dette er faktisk ikke sitater jeg finner på, de er helt ekte.

Innovasjons-Oslo er et lite parallellsamfunn i byen vår, som tilbringer tida sin enten på kafé, eller på nærmeste «thinkerspace» eller «innovation hub». Om de overhodet jobber, da. For først og fremst bruker de vel tida på å holde foredrag for hverandre om hvor viktig det er med innovasjon. Og om de et bitte lite sekund ikke facebookposter kryss-skryt av hverandre som niåringer på Instagram, så søker de vel penger. Av staten. Av kommunen. Av innovasjonsprogrammer. Av Nav. Av hvem det nå måtte være som kan flytte penger ut av skattebetalernes lommer og over på visakontoene til retro-brylkrem-behårede skjegge-dofuser med ekstremt kompensasjonsbehov for sin forsvinnende lille selvtillit.

Stikk en liten tur inn på websidene til Oslo Innovation Week, for eksempel. Der kan du lese et «manifesto» om hvordan «influencers» trengs, sammen med entreprenører, intraprenører (sic.), mikroprenører (jeg tror de bare finner på), for ikke å snakke om «impact investors» og «new thought leaders» skal få en stemme på innovasjonsfesten. De skriver om hvordan «powercouples» driver innovasjonen.

Eller du kan oppsøke Chewing Gum Oslo, et live gameshow hvor forhåndsutvalgte teams testes i hva som trengs å lykkes som gründer: «Problemløsning, samarbeid, finansiering, salg og kreativitet».

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Men veit du hva de aldri nevner? Verken i DN-artikkelen fra forrige helg eller i all verdens stilige konferanser om hva innovasjon betyr og hvordan man kan bygge en ytelseskultur i bedriften og hvordan man skal bli en thought leader og hvordan man kan beholde barnet i seg og hva nå?

Hva de skal lage.

Nei da, man må man være en god selger og en genial søker. Man må være flink til å blogge «historien» sin. Man må networke med de rette folka. Man må jobbe med investorer. Engler. Men å faktisk gjøre jobben, det er ikke så farlig.

«Trygghet = stagnasjon». De unge og lovende jobber ikke fast, de jobber her og der. Nå og da. Alltid på jakt etter de neste, spennende. I motsetning til å faktisk gjøre en jobb og tjene penger på det hver måned. Skape noe, liksom. Nei, gründerne i innovasjons-Oslo, de er for opptatte med å skrive businessplaner og hanke inn investorer og drive markedsføring i sosiale medier. Samt de evinnelige konferansene. Gud (eller Anita Krohn Traaseth, som hun heter) veit når de har tid til å faktisk lage noe.

Kommentar: Vi har allerede svenske tilstander i Norge. Takk og lov. (Aslak Sira Myhre)

Nei da, jeg bare tuller. Innovasjons-Oslo setter ut programmeringa og det faktiske arbeidet til lavkostland. Selv har de bare en eller annen passe intetsigende idé. Du veit … en app for networking blant gründere eller for å finne ledige kafébord. Eller noe annet middels meningsløst. Når verden oppdager at det ikke egentlig virker, da kan selskapet bare legges ned, den offentlige støtten er for lengst tatt ut og konvertert til champagne og Louis Vuitton. Vennligst legg igjen oppkastet i resepsjonen.

Men det rare er jo ikke at disse folka finnes. At dekadente ungdommer vil jobbe litt mindre og tjene litt mer, liksom. Spørsmålet er hvorfor samfunnet er så opptatt av dem. Hvorfor vi skal kaste offentlige penger på dem. Skrive nesegrust rosende artikler om dem. Og hvorfor i huleste rikinger gidder å kaste investeringspenger på dem. Jeg har lurt en del på det. Og det eneste noenlunde fornuftige svaret jeg har kommet opp med er som følger: Det er veldig viktig for Norge at vi opprettholder en meningsløs klasse av overklassesnyltere, bare for å ha noen å hate.

Noen må bli vår neste Idar Vollvik. Noen må ta det tunge ansvaret å være framtidas styrtrike drittsekker som ikke gjør annet enn å skumme fløten av nokså ærlig arbeid. Og som de ledertypene de er … det ansvaret tar innovasjons-Oslo. Sees på konferanse!

Mer fra: Debatt