Demokraten

– Det gir meg en slags drivkraft til å bli rusfri, sier Terje (20)

Phoenix Haga som er et behandlingstilbud for mennesker med rusavhengighet, har et eget kor med midler fra Kulturdråpen Østfold Musikkråd. For Terje Smedsrud (20) betyr koret glede, samhold og håp.

– Jeg har holdt på med musikk siden jeg var 15, som rapper og produsent. Men om noen hadde spurt om jeg skulle synge i kor for noen år siden, hadde jeg sagt «Ikke f...». Faren min har sunget i Sølvguttene, og jeg ville synes det var flaut og pinlig å skulle synge i kor selv. Da jeg kom til behandling her, og fikk mulighet til å synge i kor, så jeg en mulighet til å bruke stemmen min. Bruke energien min på noe annet i livet mitt enn dårlige vaner, forteller Terje.

Samhold gjennom musikken

– En ting jeg synes er kult med det er at man også kan plukke låter selv som koret kan være med å synge. Jeg har hatt noen solonumre og det synes jeg er fint. Dirigenten vår, André Kristoffersen, kommer med forslag og spør oss hva vi har lyst til å synge. Det har blant annet ført til at vi har sunget Billie Eilish «Happier than ever». Og jeg har selv sunget solo med Sondre Justads «Sorry». Vi har holdt konserter i Oslo, på Litteraturhuset i Fredrikstad og Mysen.

Mor og sønn som klemmer hverandre.

– Hva har det endret for deg?

– Det har gitt meg glede, en slags styrke. Det gir meg mye håp. Å være i behandling hvor du skal jobbe med å fikse livet, betyr det mye å kunne drive på med musikk. Jeg har fått en hobby som jeg ønsker å ta med meg videre når jeg er ferdig i behandling. Jeg har lært meg å synge ordentlig. Haga-koret skaper også samhold, og det høres så fint ut når vi synger sammen!

Det gir meg en slags drivkraft til å bli rusfri, sier Terje.

Våger å være seg selv

Det Terje nå opplever med sang og musikk gir foreldrene håp for fremtiden hans. Det sier moren hans, Silje Victoria Røllheim Smedsrud (54).

Hun forteller om en gutt som nesten ikke er til å kjenne igjen etter ti måneder på Phoenix Haga. Her har gutten hennes begynt en ny hverdag der kultur og sang får spille en stor og viktig rolle.

– Vi ser en gutt som gjemmer seg mindre. En gutt vi fra han var liten hørte hadde en kjempefin stemme, men med liten selvtillit. Faren til Terje har sunget i Sølvguttene både som barn og voksen. Men kor, det var ikke aktuelt for Terje. Det var kleint og teit.

– Nå har vi en sønn som både spiller toraderen til faren sin og spiller piano! Å se ham stå foran publikum og synge på konsert, gir oss en enorm glede. Vi blir også dødsstolte.

– Det å ha en sønn som nå tør å være seg selv, er med i et fellesskap og bidrar i et kor, det gir oss håp for fremtiden hans, sier hun.

Hun beskriver sønnen som ikke lenger trenger å skjule seg bak andre.

– Å gjemme seg bak idoler, andre artister og spille i rusa tilstand, var det han gjorde før. Nå sier han «Nå er jeg Terje som vil skrive tekster som betyr noe». Det er musikk i mine ører, sier mamma Silje.






Mer fra Dagsavisen