«Når vi leser på skolen, er det for å bli vurdert. Vi leser ikke av lyst eller glede». Utsagnet stammer fra elevrepresentant Petter Lona. Det ble framført i Dagsnytt 18, den 6. desember i fjor.
Dagen før hadde statsråden offentliggjort de dystre resultatene fra PISA-undersøkelsen, som viste at norske elever leser dårligere enn noen gang. Og de rapporterer også om et stort fall i leselysten.
For en gammel norsklærer er Lonas utsagn, og resultatene fra PISA-undersøkelsen, triste greier. Men jeg tror at Lona har rett: Skolen er blitt et system der også lesing i skolen er blitt en kompetanse som jevnlig bør vurderes, ikke som en kilde til spennende kunnskap eller store opplevelser.
Men vi kan selvsagt ikke kontrollere oss til leselyst – og åpenbart heller ikke til lesekompetanse.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/ZXBMQYQQORCDNF5K5GPDJ22WIA.jpg)
Test- og kontrollregimet i skolen er stort og fragmentert. Det viste Kvalitetsutviklingsutvalget sin rapport som kom i fjor. PISA er bare én av en rekke tester og prøver. Nasjonale prøver er kanskje de mest kjente. De ble innført i 2002 for å kunne måle elevenes kunnskap og at resultatene skulle kunne brukes til å forbedre skolen.
Nasjonale prøver har hatt tjue år på å forsvare sin posisjon i norsk skole uten å lykkes. Tvert imot: De fungerer ikke etter hensikten, de bidrar til skolestress hos mange elever, og oppleves som lite nyttige for lærerne i deres arbeid med elevenes læring. I tillegg er de et høyst upålitelig måleinstrument for å kunne forbedre norsk skole – eller å drive kvalitetsutvikling, som det så fint heter.
Nasjonale prøver er et høyst upålitelig måleinstrument for å kunne forbedre norsk skole – eller å drive kvalitetsutvikling, som det så fint heter.
Utdanningsforbundet har etterlyst mot blant sentrale politikere for å gjøre noe med et stort og innfløkt system som har fått lov å prege skolehverdagen og utviklingen de siste årene.
Les også: Farvel til Lillebror (+)
Vi vedtok på vårt landsmøte at vi ville avskaffe nasjonale prøver i sin nåværende form. Vi har sett at det ikke fungerer slik at disse prøvene både skal gi god støtte til lærernes pedagogiske arbeid, samtidig som det er et måleinstrument som politikerne skal styre skolen etter. Dette dokumenteres også i Kalitetsutviklingsutvalget sin første rapport.
Derfor er det godt nytt at kunnskapsministeren i Stortingets spørretime onsdag 10. april sa at nasjonale prøver ikke gir lærere god nok støtte i det pedagogiske arbeidet og at prøvene derfor må endres.
Les også: Baklengs inn i fremtiden
Hun sa også at den dobbeltrolla prøvene hatt, med både å skulle gi kunnskap til læreren i klasserommet og til skolestyresmaktene, ikke fungerer.
Kjell Werner: Politikerne må skjerpe seg
Nasjonale prøver er en liten brikke i et stort system som har endra norsk skole. Kari Nessa Nordtun er den største brikken i systemet som kan endre norsk skole. Da må hun gjennomføre lovnaden fra Stortingets talerstol.